De gunstige effektene av probiotisk mat på menneskelig helse og ernæring er i stadig økende grad anerkjent av profesjonelle helsearbeidere. Formålet med å bruke probiotika er å optimalisere det mikrobielle mangfoldet og balansen i tarmens bakterieflora, og dermed bedre tarmens funksjon og helse.
Bakterier er normale beboere i mennesketarmen, hvor mer enn 400 bakterietyper er funnet: halvparten av tarmmaterialets våtvekt skyldes bakterieceller, hvis antall er mer enn det tidobbelte av antall vevsceller som utgjør menneskekroppen. Bakteriell kolonisering av tarmen begynner ved fødselen, ettersom nyfødte opprettholder en steril tilstand frem til fødselen.
Tarmfloraens gunstige rolle kan skyldes hva som har blitt referert til som “koloniseringsmotstand” eller “barriereeffekten”, som er den mekanismen brukt av bakterier allerede tilstede i tarmen for å opprettholde sitt nærvær i miljøet og unngå kolonisering av de samme tarmområdene fra nylig inntatte mikroorganismer, inkludert patogener.
Vi kan dermed anta at kostmessig manipulering av tarmfloraen for å øke det relative antall av “gunstige bakterier” kunne bidra til å bedre vertens velvære. Dette var også den opprinnelige antagelsen til Eli Metchnikoff, russisk nobelprisvinner ved Pasteur Instituttet, som også understreket tidlig på 1900-tallet at: “Systematiske undersøkelser bør gjøres av relasjonen mellom tarmmikrober og tidlig alderdom, og på innvirkningen av kosthold som hindrer forråtnelse i tarmen for å forlenge livet og kroppens krefter.”
Hva er kombucha?
Kombucha ble introdusert så tidlig som 220 f. kr. i Kina under Tsing-dynastiet, hvor dens magiske egenskaper skulle sikre udødelighet, og fikk bl.a. tilnavn som “Elixir of long life” og “den Guddommelige Teen” . I år 414 f.kr. søkte den japanske keiseren Inkyo en kur mot sine fordøyelsesplager. Dr. Kombu ble kalt inn fra Korea for å behandle keiseren med den Guddommelige Che, eller Kombucha.
Historikere regner med at Kombucha teen først ble brukt for sine helbredende egenskaper først i det fjerne Østen, hovedsakelig i Japan, Kina og Korea. Ettersom handelsrutene ble utvidet bragte orientalske handelsmenn teen til Russland, og derfra videre til Øst-Europa. Italias høyklasse satte stor pris på denne fermenterte teen.
Det var tradisjon blant japanske samuraier i middelalderen å bære en flaske Kombucha i beltet når de gikk til krig for å få økt energi i kamp.
Det ser ut til å ha vært en lang vedvarende bruk av Kombucha i Russland. I mange landsbygder ble den brukt som en folkemedisin for å opprettholde helsen og å senke aldringsprosessen. Harald Tietze nevner 120 ulike navn for Kombucha, som vitner om hvor vidt denne teen har spredd seg utover i verden.
Vitenskapelig forskning i Sveits fant ut at teen var gunstig for helsen og dermed ble den populær, mer utbredt og lett tilgjengelig. I 1950 årene fant Moskvas Bakteriologiske Institutt ut av det ikke dreide seg om en enkelt organisme, men en symbiotisk koloni av flere bakterier og gjærsopper (SCOBY) med svært kompliserte og sofistikerte forbrenningsveier.
Vitenskapelig forskning på Kombucha har pågått i over 100 år.
I 2008 anslo Yang et al. Gluconacetobacter sp. A4 (G. sp. A4) som en nøkkelbakterie i Kombucha, på grunn av dens sterke evne til å produsere d-saccharic acid 1,4 lactone (DSL), som er en avgjørende funksjonell bestanddel i Kombucha. I en oppfølgingstudie undersøkte de både tradisjonell Kombucha te (TKT) og modifisert Kombucha te (MKT, teferment utelukkende fra G. sp. A4).
Oksidasjon av lipoproteiner og forhøyede nivåer av kolesterol i plasma spiller en viktig rolle i dannelsen av aterosklerose. Derfor har det blitt foreslått at hemming av LDL-oksidering og reduksjon av triglyseridnivåer, totalt kolesterol og LDL ville resultere i å hemme utviklingen av aterosklerotisk plakk. Stoffer med kombinert antioksidant- og kolesterolsenkende egenskaper er forventet å være effektive.
Kombucha inneholder flere antioksidant bestanddeler . Stoffer som polyfenoler, og ustabile smakskomponenter som theaflaviner og thearubiginer har blitt funnet å være høyere sammenlignet med sort te. Høyere polyfenolnivåer har vist seg å gi en kraftigere antioksidantvirkning.
Det har blitt vist at en venøs injeksjon av en antioksidant eller en kombinasjon av antioksidanter kan hemme utviklingen av aterosklerotisk plakk i kaniner på aterogenisk kost. Det blir generelt antatt at noen antioksidanter kan hindre aterosklerose ved å beskytte LDL mot oksidasjon, og blir samtidig assosiert med en kolesterolsenkende effekt.
Antioksidantaktivitet
Kombuchateens antioksidant og antimikrobielle virkning har allerede blitt verifisert av flere forskere.
I et rotteforsøk hvor rottene ble blyforgiftet viste kombucha en betydelig redusert lipid peroksidasjon (fettharskning) og DNA-skade, samtidig med en økning av redusert (aktivt) glutation. Glutation er viktig for kroppens avgiftning og immunforsvar.
De sentrale organiske syrene i kombucha er glukonsyre og 2-ketoglukonsyre.
Kombuchaens kjemiske sammensetning har blitt nøye studert , men resultatene har vært sprikende fordi Kombucha fra ulike områder har resultert i en ulik mikrobiell sammensetning.
Generelt er eddiksyre, glukonsyre, ketoglukonsyre og fruktose hovedkomponentene i Kombucha.
Fenole stoffer kalles høynivå antioksidanter som følge av deres evne til å nøytralisere aktivt oksygen, superoksider og hydroksylradikaler, og det er en korrelasjon mellom fenole stoffer og nøytraliseringsaktivitet. Kombucha-soppen øker det totale antall fenole komponenter i løpet av fermenteringsprosessen. Disse observasjonene er i samsvar med studien gjort av Ponmurugan et al. og Jayabalan et al. som viste at komplekse fenole stoffer kan bli depolymerisert i et surt miljø, og av enzymene frigjort av bakteriene og gjærsoppen i Kombuchaløsningen, som dermed resulterte i et økt antall fenole stoffer.
Det økte potensialet mot frie radikaler kan forklare fenomenet at Kombucha betydelig reduserte krom- eller bly-indusert oksidativ skade i rotter.
Oral administral av Kombucha til mus med hyperkolesterolemi i 12 uker resulterte i en betydelig reduksjon i magefett:kroppsvekt forhold med 9,87%.
Det var en sterk økning i antioksidantnivåer etter 12 uker blant kombucha-gruppene i forhold til kontrollgruppen. TAOC-nivåene (total antioxidant capacity) viste en økning fra 130% til 154%.
Resultatene viser at kombucha kan bidra til å hemme LDL oksidasjon i mye større grad enn sort te alene. Studier viser også at kombucha kan forebygge mot hyperlipidemi ved å senke totalt serumkolesterol og LDL, betydelig forbedre antioksidantstatus i serum, og redusere kroppsfett. DSL, som den hovedfunksjonelle bestanddelen, var delvis ansvarlig for den kolesterolsenkende effekten av Kombucha. Gluconacetobacter sp. A4 er videre etablert som den hovedfunksjonelle mikroorganismen i Kombuchakulturen.
Kombuchaens bestanddeler
Den 30. september 1996. publiserte Roussin og The Kombucha Consumer Research Group en omfattende forskningsrapport om Kombuchaens bestanddeler, gjort over en periode på 16 måneder.
The Kombucha Consumer Research Group ble dannet som en forskningskoalisjon i 1995. Den bestod av tre Utah selskaper som brukte tid og finansielle ressurser på å utføre og utarbeide moderne forskning på Kombuchateen. Denne koalisjonen bestod av: Information Resources, LC; San Rafael Chemical Services, Inc.; og Earth Net Consulting, LC.
Forut for testing av disse fermentene og koloniene ble en rekke tester utført for å sikre et høyt nivå av sikkerhet blant de rapporterte funnene. Disse testene inkluderte:
- Gas chromatography/positive electron ionization mass spectrometry.
- Reverse phase High Performance Liquid Chromatography (“HPLC”) ved påvisning gjennom
- Photodiode array (“PDAD”) scanning UV
- Mass spectrometry koblet til Liquid Chromatograph ved bruk av partikkelstråle og bufferassistert fiberledet, positiv termospray.
- Kjemisk ionisering
- HPLC størrelses eksklusjon ved bruk av PDAD
- HPLC kation utveksling ved bruk av PDAD
Ifølge Roussin er mange positive erfaringer har blitt rapportert i forbindelse med jevnlig inntak av Kombucha (japansk, “kombu;” “cha”), og dens virkninger på fysisk velvære. Likevel er studiene av Kombuchaens bestanddeler gjort for mer enn 50 år siden. Han sier “vi er klar over den forskningen som er gjort i løpet av de siste 90 årene, og mens vi ikke vil avvise den mener vi at den forskningen som er gjort i løpet av de siste tyve årene gir det beste og mest oppdaterte syn på kjemien og mikrobiologien til dette fermentet. Som eksemplifisert av Kombucha er blandingen av metabolske produkter fra en hvilken som helst levende symbiotisk kultur bestående av gjærsopp og bakterier, ganske komplekse. Mens vi bygger vår forskning på tidligere resultater er vår forskning tilstrekkelig sterk til å tilbakevise tidligere antatte årsaker til Kombuchaens rapporterte helsegevinster. Per dags dato indikerer vår forskning viktige utelatelser i tidligere forskning, og motstrider tilstedeværelsen av en spesielt viktig antatt bestanddel: glukuronsyre.”
Analysene fra ulike dyrkere ble utført under en rekke standard laboratorieforhold. De analyserte prøver fra teen og sukkerløsningen, både helt fra starten av, og gjennom ulike faser av fermenteringsprosessen. Dette gjorde dem i stand til å fastslå om bestanddelene de observerte kom fra teen eller sukker, eller fra fermenteringsprosessene.
Etter å ha sett så mange prøver fra et så bredt utvalg av levende Kombuchakolonier, nøler de med å generalisere Kombucha. Hvert eneste ferment er unikt, og nettopp derfor vil de ikke gi inntrykk av at alle ferment vil gi nøyaktig de bestanddeler vi har isolert i de fermentene de har studert.
De har notert oss virkningene av ulike typer stress på kolonien. Bakteriene og gjærsoppen i et ferment ser ut til å “huske” hvilke typer miljmessig stress de tidligere har vært utsatt for. Om du dyrker et veldig bra ferment, så vil avkomkulturen huske hvordan det ble dyrket.
Fordi dette er et dynamisk ferment vil det tilpasse seg hva du gir det beskjed om å produsere. Basert på de stressfaktorer du introduserer vil det tilpasse seg etter beste evne. Sluttresultatene av tilpasningen avhenger av hvilke stressfaktorer man benytter seg av.
Eddiksyre til glukonsyre forhold på 4:1 kan oppnås, og glukonsyre til eddiksyre forhold på 4:1 kan også oppnås. Fermentets miljø og næring er nøkkelfaktorer.
Etter de første testene ble det ble ikke funnet noen tradisjonelt aksepterte ernæringskomponenter som potensielt kunne gjøre rede for de rapporterte helsefordelene ved Kombucha. Det ble imidlertid funnet betydelige mengder av glukonsyre og eddiksyre. Nivået av koffein og te-flavanoider var tilnærmet konstant gjennom hele fermenteringsprosessen. Resultatene tyder på at eddiksyre og glukonsyre er de to svake organiske syrene som hovedsakelig gjør Kombuchaen til Kombucha, og blandingsforholdet mellom disse to syrene og andre sukkersyrer er en viktig faktor for Kombuchaens kvalitet.
De foretok en sammenlignende analyse av 12 ulike Kombuchafermenter ved bruk av grønn te, sort te, koffeinfri sort te, to typer fruktteer, sukker, druesukker, honning og brunt sukker, i ulike kombinasjoner. Disse løsningene ble analysert ved periodiske intervaller over 21 dager, og hvert ferment bestod av 3,5 liter kildevann fra flaske (bortsett fra varianten med bare drukesukker hvor de brukte destillert vann), 5 teposer og 2,5 dl av et søtningsmiddel, enten druesukker, sukrose, lyst brunt sukker eller honning. Nummer 1 var en tidligere fermentert Kombuchaløsning som ble angitt som begynnerløsning for de andre løsningene.
En interessant komponent som også ble oppdaget i Kombucha er d-saccharic acid 1-4 lactone, eller d-sakkharolakton (DSL). I mange år ble det antatt at glukuronsyre fantes i Kombucha. Denne antagelsen var delvis basert på økte nivåer av glukuronsyre i urinen til Kombuchadrikkere. Glukuronsyre er en viktig komponent i kroppens avgiftningsmekanismer. Den blir produsert i leveren og bindes til gift- og avfallstoffer i kroppen. Det resulterende molekylet er et glukuronid, og disse skilles ut av kroppen som en del av avfallstoffene. En økning i antall glukuronider enten skapte eller støttet troen på at glukuronsyre var tilstede i Kombucha. Men, det motsatte av glukuronsyre er enzymet glukuronidase. Glukuronidase spalter bindingen mellom glukuronsyre og giftstoffet det er bundet til. Et av disse enzymene alene kan splitte tusenvis av glukuronid-bindinger.
DSL binder seg til glukuronidase og hindrer det i å bryte glukuronid-bindingene. Det er med andre ord en glukuronidase-hemmer. Tilstedeværelsen av en økt mengde glukuronider i urinen til Kombuchadrikkere skyldes mest sannsynlig at glukuronidase hindres i å bryte ned disse glukuronidene. Ved hemming av glukuronidase blir flere bundne glukuronsyre-molekyler skilt ut fra kroppen, noe som reduserer nivået av toksiner og resulterer i en friskere kropp.
Det er en høy sannsynlighet for at den bestanddelen i Kombucha som tidligere har blitt antatt å være glukuronsyre egentlig er 2-keto-glukonsyre eller alpha-keto-glukonsyre. Et kromatogram for referansematerialene for glukuronsyre, 2-keto-glukuronsyre, og glukonsyre er vist i Figur 1.
Dette kromatogrammet er lagt over kromatogrammet av en Kombuchaprøve (Figur 2.2), og glukuronsyre og 2-keto-glukonsyre matcher toppene av graften til fermentet. Det er også sannsynlig at lavere nivåer av 5-keto-glukonsyre, 2-keto-3-deoksy-glukonsyre, og 2,5-diketo-glukonsyre også er tilstede i løsningen.
I flere tiår har helsefordelene ved Kombucha blitt knyttet til glukuronsyre. Dette ble rapportert så nylig som i 1996, hvor franskmannen P. Blanc (43). Konjugering ved glukoronsyre er en av de store avgiftningsmekanismene blant pattedyr for en rekke fremmede og endogene stoffer. Denne prosessen blir katalysert av endoplasmatisk retikulum-bundne UDP-glukuronosyltransferaser. Når det ble klart at det som tidligere ble identifisert som glukuronsyre var etter vår forskning istedet var 2-keto glukonsyre, fokuserte vår forskning seg mot å bestemme hvilke stoffer tilstede i Kombuchaløsningen som kunne redegjøre for Kombuchaens påståtte bedringer av forbrukerenes helse.
Kombuchakolonien
Siden karbohydratmetabolisme har blitt studert i over 200 år skulle man tro at det fantes en overflod av lett tilgjengelig informasjon, men kriteriene for slike tester har alltid blitt konstruert utfra én mikroorganisme og ett substrat. Kombucha består av flere organismer og varierende substrater, og er ikke den type eksperiment vanligvis gjort i forskningstudier.
Ekstracellulær polysakkaridproduksjon er ofte observert blant mikroorganismer, inkludert Acetobacter xylinum.
Produksjonen av ekstracellulære heteropolysakkarider har sannsynligvis en overlevelsesfunksjon for bakteriene. Vannkapasiteten til enkelte polysakkarider er bemerkelsesverdig, for den gjør bakteriene i stand til å produsere polysakkaridet for å beholde fuktigheten i sitt umiddelbare miljø, selv etter langvarig eksponering for lav luftfuktighet. Enkelte av prosessene foregår inni mikroorganismenes celler, og andre finner sted i fermentet utenfor cellene til de organismene ansvarlig for fermenteringen.
Fysiologiske fordeler ved oppdagede komponenter
Ved å aktivere eller stimulere visse enzymsystemer kan kroppens balanse føres i ulike retninger. De bestanddelene i kombucha vi har sett på har mulighet til enten å aktivere eller hemme deler av immunsystemet, i tillegg til hormon eller enzymsystem komponenter eller vekselvirkninger.
For eksempel kan en komponent som hemmer monoamine-oxidase klart påvirke ens mentale evner. Enzymet monoamine oxidase spiller en nøkkelrolle i reguleringen av visse fysiologiske aminer i kroppen. Hemmere av monoamine oxidase (MAOI) har et potensial som antidepressiva siden de øker både noradrenalin og serotonin nivåer i hjernen. Nyere forskning peker mot xanthoner og flavanoider som en betydelig kilde til antidepressiv aktivitet siden de har sterke MAOI-egenskaper Stimulering av fase 2 leverenzymer, glukuronidase og heprinase, vil sannsynligvis ha en merkbar virkning på membrantransport av både gift- og avfallstoffer. Hvis man derimot deaktiverer disse enzymene, som er tilfellet ved DSL får man motsatt effekt.
Kroppens systemer behandler disse bestemte bestanddelene i Kombucha fra et evolusjonsmessig standpunkt, f.eks. som komponenter som kan brukes direkte, eller lagt til, eller brutt ned. I rette konsentrasjoner på riktig tidspunkt kan de muligens bidra til å effektivt forbedre visse aspekter ved abnormal forbrenning. Noen av disse bestanddelenes potensiale til å stimulere immunforsvaret fortjener videre betraktning og forskning.
Hver av disse individuelle bestanddelene, eller noen ennå uoppdagede, kan virke uavhengig på et antall fysiologiske systemer. En hvilken som helst kombinasjon av hvilke som helst av de hundrevis av forskjellige komponentene kan være nøkkelen til hva som skjer når Kombucha inntas. Frem til de ulike individuelle komponentene eller kombinasjoner av komponenter kan bli dosert i et kontrollert miljø i kliniske studier, kan vi egentlig ikke vite hvilke fysiologiske effekter Kombucha har på den menneskelige organisme. Men det hindrer oss ikke i å spekulere eller hypotetisere om de mulige interaksjonene basert på studier som allerede har blitt gjort.
I utgangspunktet vet vi at Kombucha inneholder levende bakterier og gjærsopp. Den inneholder hovedsakelig planteekstrakter fra te, urter, frukt eller kombinasjoner av disse organiske produktene. Den inneholder sukker og reaksjonsprodukter, og mikroorganismenes metabolske biprodukter, og vann. Vår studie av mikroorganismene på dette tidspunkt er begrenset til å hjelpe oss å forstå hva som finnes i løsningen, og gi veiledning til å isolere flere bestanddeler av Kombucha. Beslutningen om å isolere de keto-glukoniske syrene var basert på isolering av bakterier som er kjent for å produsere disse syrene.
Planteekstraktinnholdet av Kombuchafermentet er etter vår oppfatning undervurdert. Vi vet ikke hvor mange Kombuchadrikkere som var langvarige tedrikkere før de begynte å drikke Kombucha, men det er helt sikkert fysiologiske gevinster bare ved å drikke teen som Kombuchaen er fermentert i. Dette er et tema som burde studeres videre i fremtiden. Mye forskning blir gjort i forhold til bitterhetsprinsippet hos visse urter, koffein i seg selv og de ulike polyflavanoid-bestanddelene. Og tanninene og de kondenserte tanninene og deres virkning på kroppen. Disse bestemte aspektene ved Kombucha kan godt være av fysiologisk betydning.
Evnen til askorbinsyreforstadiene 2-keto-glukonsyre og 5-keto glukonsyre å fungere som frie radikalsamlere i noen Kombuchafermenter er ikke dokumentert og fortjener videre forskning. I kjemi er den naturlige progresjonen hydroksy-glukonisk, fordi den er lettere å lage enn de keto-glukoniske, som er lettere å lage enn de 2,5 diketo-glukoniske. Vi finner alle disse komponentene i ulike Kombuchafermenter så vi antar at når fermentet er i stand til å forbrenne glukose gjennom disse stegene er det i stand til å fortsette prosessen. Det er rimelig å anta at siden det er et levende ferment vil disse prosessene fortsette etter inntak i en menneskelig organisme.
Folk som drikker Kombucha rapporterer høyere energinivåer. Denne erfaringen kan teoretisk sett knyttes til nivået av fruktose i løsningen. Det er imidlertid større grunnlag for å anta at disse effektene hverken er utelukkende et resultat av individuelle bestanddeler som virker uavhengig, men heller den synergistiske effekten av de metabolske biproduktene fra fermenteringen. Planteekstraktmaterialer gir helt sikkert noen fordeler: katekiner, epikatekiner, epikatekin gallat, epigallokatekin, gallic acid, caffeic acid, benzoic acid og balansen av nedbrytningsprodukter og forstadier til de aromatiske aminosyrene og flavanolene.
Sitrussyrene som finnes i frukt reagerer sannsynligvis også i forbrenningen til mikroorganismene i løsningen.
Sakkarid-ledet transportsirkulasjon via konjugater
Sukkerene i seg selv og sukkersyrene kan støtte transporten av næringstoffer inn i systemet gjennom magen og tarmene. De kan også støtte transporten inn i blodbanen, leveren, nyrene og andre organer. Ved å gjøre dette kan de lette fjeringen av toksiske materialer og innlemmingen av gunstige stoffer. Det kan være så enkelt som å bedre transporten gjennom cellene og tillate kroppens systemer å behandle andre næringstoffer mer effektivt.
Det er kjent at ulike sukker støtter transporten gjennom celeveggene. De gluconiske syrene, de keto-glukoniske syrene og eddiksyren kan utføre denne stimulusen eller gjøre de fysiologiske prosessene mer effektive.
Bindevevsdannelse, vedlikehold og reparasjon
Om vi ser på syrene som blir produsert, mellomstadiene i sitronsyresyklusen, pyruvic acid, hydroxy-citric acid, og kanskje også itaconic eller succinic syrene, vet vi ikke nok om deres vekselvirkninger til å fastslå på dette tidspunkt nøyaktig hva som foregår. Det har vært studier som indikerer at disse typer stoffer er effektive i kroppens evne til å utføre anabolske aktiviteter, som muskelbygging. Folk putter nå hydroxy-citric acid og alpha-hydroxy-butyric acid i proteindrikkene sine, og disse bestemte typene av stoffer har blitt knyttet til produksjon av muskelmasse.
Disse typer stoffer finnes også i Kombucha.
Når kroppen er berøvet vitamin C begynner bindevevet å brytes ned. Ved å jobbe med flavanoidene og vitamin C forstadiene, setter vi opp forhold som kan gjøre bindevevsreparasjon et aspekt som kan komme fra Kombucha. Dersom enzymene dine er stimulert og de har det nødvendige substratet for å produsere hydroxy-proline fra proline, vil du kunne gå rett til polymerisering av hydroxy-proline til dannelse av bindevev (sener, leddbånd, brusk, etc.). Dette er også noe å ta hensyn til i forbindelse med Kombucha inntak.
Vi vet at keto-glukonsyrene er forstadiene til askorbinsyre, og antar at disse stoffene også kan spille en rolle i vedlikehold av cellemenbranen, samt nøytralisering av frie radikaler. Denne type interaksjonen kan godt gi de fordelene som ofte blir rapportert om fermentets fysiologiske virkning.
Vi utvidet så denne teorien om vekselvirkninger basert på funnet av DSL. Inntak av disse stoffene i moderate mengder git lindring ved leddgikt, urinsyregikt, astma og andre sykdommer som bryter ned bindevevet. Nedbrytningen av heparin, hyaluronic acid, mucoitin sulfate, og glukuronsyre konjugater ved glukuronidase enzymer er betydelig redusert ved DSL. Disse, sammen med phenethyl alcohol og glukonsyrens evne til å binde tungmetaller og skilles ut med urinen git et annet bilde av årsak og virkningsforholdene av bestanddelene i Kombucha fermentet.
Senkning av fysiologisk pH
Kombucha kan bidra til å senke pH-verdien i magesekken dersom det er manglende surhetsgrad, og forsuring av den øvre fordøyelseskanalen kan ha spesielt gunstige virkninger, inkludert bedre fordøyelse. Kombucha kan også muligens være skadelig for bakterier som ikke hører hjemme der, som helicobacter pylori, assosiert med magesår.
Antimikrobielle, antibakterielle, antivirale aktiviterer
Vi vet hvordan Kombucha kan påvirke visse patogene bakterier. Vi vet også at polyfenoler og esterifisert gallic acid har antimikrobielle egenskaper .
Phenethyl alkohol, itaconic acid og eddiksyre er kjent for sine antimikrobielle egenskaper, og alle tre finnes i Kombucha fermentet.
Smertestillende – Acetomidophenol
Tilstedeværelsen av en acetominophen komponent, acedomidophenol, i en løsning kan sikkert ha smertestillende virkning. Dette kan særlig være tilfellet med tanke på det bioaktive Kombuchafermentet og dets fenoliske bestanddeler.
Glukuronidasehemming ved d-sakkharolakton (DSL)
Funnet av DSL i løsningen gir flere mulige forklaringer for påstander om forbedret helse blant Kombuchadrikkere. I en analyse av pasienter med tykktarmskreft ble det funnet at karsinogeniteten skyldes induksjonen av noen enzymer, som beta-glucuronidase.
Beta-glukosidase og beta-glukuronidase blant tarmbakteriene ble assosiert med omdanning av et pro-karsinogen til et karsinogen . Beta-glukosidase hydrolyserer naturlige glykosider, og beta-glukuronidase virker på glukuronsyrekonjugater av endogene og eksogene stoffer, bilirubin og benzo(a)pyren. Benzo(a)pyren er et karsinogen som finnes blant annet i tjære og sigarettrøyt, og kan forstyrre transkripsjonen ved å inkluderes i DNA. Beta-glukuronidase hemmes av DSL.
Blant tobakkspesifikke nitrosaminer er NNK det mest potente karsinogenet vi kjenner. Det ble funnet at NNK kan isoleres i urinen som en glukuronidmetabolitt . DSL kan dermed bidra til økt utskilling av NNK gjennom urinen.
I en studie av kreftcelle-mediert ødeleggelse, fant Nakajima et.al. at heparinsulfat ble brutt ned av heparinase, en endo-beta-glukuronidase. B-16 melanoma heparinase er veldig aktivt mot diverse heparinsulfat molekyler . Høyere konsentrasjoner av DSL hemmet merkbart heparinsulfat-nedbrytningen, noe som peker mot at HS-nedbrytende endoglykosidaser (heparinase) kan være sensitive til høye konsentrasjoner DSL.
Beta-glukuronidase katalyserer hydrolysen av endelig bundet beta-glukuronsyre til mucopolysakkarider og andre komplekse karbohydrater. DSL viste en sterk hemming, og var virksom selv i mikrodoser. Glukuronisering av gallesyrer ser ut til å være en viktig avgiftningsmekanisme for gallesyrer i mennesker. Dette er av biologisk betydning siden gallesyrer har blitt vist å spille en rolle i begynnelsen av sykdom. Igjen ble hydrolysen av glukuronider ved beta-glukuronidase hemmet av DSL.
Disse komplekse studiene forteller oss at glukuronisering av både endo- og ekso-toksiner i kroppen er viktig ved forebygging av sykdom. Når et glukuronsyremolekyl bindes til et toksin vil begge fjernes fra blodet og skilles ut av kroppen. Det nye molekylet som dannes av disse to er et glukuronid. Beta-glukuronidase enzymet bindes ikke til noen av dem, men bryter bindingen mellom molekylene i glukuronidet. Mens et glukuronsyremolekyl bare kan frakte ett toksin ut av kroppen, kan et enkelt glukuronidase enzym kutte bindingene til tusenvis av glukuronider og dermed slippe de tidligere bundne toksinene tilbake i kroppen.
DSL hemmer kuttingen av denne bindingen ved glukuronidase. Den hemmer også nedbrytningen av bindevev ved heparinase. DSL støtter virkningen av glukuronsyre og mucoitin sulphate.
Den kommersielle produksjonen og bruken av glukonsyre blir forklart av George Ward, inkludert den industrielle betydningen av glukonsyrenes evne til å danne løselige komplekser med tungemetaller. (Production of Gluconic Acid, Glucose Oxidase, Fructose, and Sorbose.)
Dette er av betydning sett i lys av rapporter om økte nivåer av tungmetaller i urinen blant ferske Kombuchadrikkere, og viser et av de mange aspektene av Kombucha som detox-drikk.