Biotilgjengelighet og funksjonalitet av SulforaPlus

Hva er biotilgjengelighet?

Biotilgjengelighet er et uttrykk for i hvilken grad forskjellige næringsstoffer absorberes i tarmen og tas opp i kroppens celler. (1) Som en farmakokinetisk parameter angir biotilgjengelighet hvilken andel av en gitt medikamentdose som når sentral sirkulasjon (2) og som blir helt tilgjengelig for det tiltenkte målet/ målene i kroppen.  (3)

Forbrukere spør ofte om biotilgjengeligheten på ulike kosttilskudd, noe som er veldig forståelig. Vi i SulforaPlus ønsker å forsikre dere om at det dere investerer i og inntar av produktet faktisk tas opp og kan brukes på beste måte i kroppen.

 

Hva er funksjonalitet?

Funksjonalitet er definert som “kvaliteten av å være nyttig, praktisk og riktig for formålet noe ble laget for.”  (4) Når det gjelder funksjonalitet i forhold til kosttilskudd, kan vi kanskje beskrive det som kosttilskuddets evne til å oppnå det ønskede/forutbestemte målet med å innta det.

Funksjonalitet vil si mer om hva kosttilskuddet kan gjøre over tid, etter at det er inntatt. Man kan spørre seg, “påvirker kosttilskuddet cellene og påvirker det signalveiene mot målet vi vil det skal nå?»

Generelt, når et kosttilskudd når fram til en celle (forutsatt at det er biotilgjengelig nok til å nå dit), kan funksjonaliteten vurderes. Alle kosttilskuddet kan inntas og i varierende grad tas opp i kroppen, men i hvilken grad vil det påvirke endringer i fysiologien din?

 

Biotilgjengelighet og funksjonalitet i SulforaPlus

SulforaPlus er laget på en måte som gjør at produktet er så nære ferske spirer man kan komme. De hele spirene i SulforaPlus gjør at alle de tilhørende næringsstoffer fra brokkolispirene er tilgjengelige ved inntak. Dette gir et maksimalt samspill (synergieffekt) mellom alle næringsstoffene og dermed en høy biotilgjengelighet og funksjonalitet, på lik linje som om du spiser ferske spire. De hele spirene i SulforaPlus inneholder en gunstig biokjemisk «pakke». Her finner vi polyfenoler, mineraler, sporstoffer, vitaminer og fytonæringsstoffer som virker i synergi når de inntas.

I SulforaPlus analyserer og dokumenterer vi for hver batch, at et høyt nivå av sulforafan vil aktiveres fra plantestoffet glukorafanin i brokkolispirene ved inntak av hver kapsel. Vi velger nøye ut frøene til spiring, som aktiverer et høyt nivå sulforafan.

SulforaPlus inneholder hele spirer uten noen fyllstoffer eller andre tilsetningsstoffer. Spirene er på sitt mest næringsrike akkurat når vi tørker og knuser dem og de aktive næringsstoffene bevares skånsomt i kapslene.

Ekstra naturlige enzymer (myrosinase) sikrer at alle kan aktivere sulforafan ved inntak. Dessverre har vi mennesker en svært begrenset egen produksjon av myrosinase, som, avhengig av bakteriefloraen, varierer mellom 1% og 40%. Fordi spirene i kapslene er tørket, vil ikke sulforafan aktiveres før kapslene kommer i kontakt med væske ved inntak.

Forskning viser at sulforafan fra glukorafanin i brokkolispirer med ekstra myrosinase (slik SulforaPlus er sammensatt) var 3- til 4 ganger mer biotilgjengelig enn sulforafan fra glukorafanin uten aktiv myrosinase. (5) Sammensetningen med brokkolispirer sammen med ekstra myrosinase, ga i et annet studie en biotilgjengelighet på 70% sammenlignet med tørket brokkolipulver (19%) (6)

Forskning viser videre at hele brokkolispirer ga både raskere opptak og 7-12 ganger høyere nivåer av sulforafan målt i blodet, sammenlignet med et standardisert sulforafanekstrakt uten enzymet myrosinase. (7) Videre viste urinmålinger over 24 timer fem ganger mer sulforafan ved hele spirer enn forhåndsaktivert ekstrakt. (7)

En annen studie viser til at kosttilskudd med ferske brokkolispirer ga høyere opptak enn kosttilskudd med brokkolispire -ekstrakt. (8) Andre faktorer som kan påvirke opptak av sulforafan er matmatrise og måltidssammensetning. Hele brokkolispirer inneholder næringsstoffer, mineraler og fytokjemikalier som kan tapes under ekstrakt produksjon. (8)

Oppsummert har vi i SulforaPlus nøye utvalge av brokkolifrø for spiring, tilrettelagt vekstprosess og en liten andel redikkspirer for ekstra enzymer. Dette sikrer at SulforaPlus et av verdens beste og reneste sulforafan produkt og med høye biotilgjengelighet og funksjonalitet.

Sammenlignet med brokklispirer og brokkoli, er innholdet av sulforafan i 2 kapsler SulforaPlus tilsvarende 5-10kg brokkoli eller 100g brokkolispirer.

Vi har analyseresultater som viser at SulforaPlus inneholder alle disse vitaminene og mineralene. Mengdene er for små til at vi kan deklarere det, men de er allikevel betydningsfulle.

Hva kan SulforaPlus og sulforafan gjøre for deg?

I over 3100 publiserte forskningsartikler viser sulforafan fra brokkolispirer lovende resultater for mange positive helseeffekter. (9)

Det er vist at sulforafan er en meget biotilgjengelig og potent aktivator av den viktige signalveien Nrf2 i kroppen. Faktisk den kraftigste naturlige aktivatoren av Nrf2 som er kjent til nå! (10)

Blant flere velkjente plantestoffer, viser en studie til at sulforafan har 80 ganger høyere biotilgjengelighet, og at den er på hele 80% (11)

Det finnes så langt over 30 000 studier på hvordan Nrf2 mekanismen påvirker genene på en positiv måte. (12) Aktivering av denne signalveien er vist å kunne optimalisere mange ulike funksjoner i kroppen og forbedre søvnkvalitet, mental styrke og klarhet, leveravgiftning, immunsystemet, blodsukkerbalanse, anti-aging og mer. (12, 13)

Forskning viser også at sulforafan kan redusere inflammasjon ved å blokkere den proinflammatoriske signalveien – kjent som Nf-kB.(14)

 

 

Nå kan du prøve SulforaPlus gratis i en måned.
Tilbudet gjelder bare i august.
Klikk her for å bestille.

 

 

Kilder:

  1. biotilgjengelighet – Store medisinske leksikon (snl.no)
  2. Biotilgjengelighet – Emnesøk (uio.no)
  3. Drug Bioavailability – StatPearls – NCBI Bookshelf (nih.gov)
  4. FUNCTIONALITY | English meaning – Cambridge Dictionary
  5. J. Fahey, W. Holtsclaw, S. Wehage et. al. Sulforaphane Bioavailability from Glucoraphanin-Rich Broccoli: Control by Active Endogenous Myrosinase, PloSone, 2015.
  6. Cramer JM, Jeffery EH. Sulforaphane absorption and excretion following ingestion of a semipurified broccoli powder rich in glucoraphanin and broccoli sprouts in healthy men. Nutr Cancer, 2011.
  7. J. D. Clarke, A. Hsu, K. Riedl et al. Bioavailability and interconversion of sulforaphane and erucin in human subjects consuming broccoli sprouts or broccoli supplement in a crossover study design. Pharmacological Research,  2011.
  8. Atwell, L. L., Hsu, A., Wong, et al. Absorption and chemopreventive targets of sulforaphane in humans following consumption of broccoli sprouts or a myrosinase-treated broccoli sprout extract. Molecular Nutrition & Food Research, 2015
  9. sulforaphane – Search Results – PubMed (nih.gov)
  10. A. Kostova, I. Copple. Advances and challenges in therapeutic targeting of NRF2. Science Direct, 2023
  11. C. Hougton. Sulforaphane: Its “Coming of Age” as a Clinically Relevant Nutraceutical in the Prevention and Treatment of Chronic Disease. Oxid Med Cell Longev , 2019.
  12. nrf2 – Search Results – PubMed (nih.gov)
  13. C. Hougton, R. Fassett et. Al. Sulforaphane and Other Nutrigenomic Nrf2 Activators: Can the Clinician’s Expectation Be Matched by the Reality? Oxid Med Cell Longev, 2016
  14. E. Heiss, C. Herhauss et. Al. Nuclear factor kappa B is a molecular target for sulforaphane-mediated anti-inflammatory mechanisms. Biol Chem, 2001.

Insulinresistens – den skjulte pandemien

Insulinresistens tar flere liv enn kreft, og er forstadiet til alvorlige livsstilssykdommer som diabetes, hjertesykdom og fedme, og rammer omtrent halvparten av alle nordmenn. I 2017 ble det i Sverige oppdaget et unikt næringsstoff med potensiale til å reversere tilstanden. Professor Anders Rosengren’s studie fikk stor internasjonal publisitet rundt funnet. Kronisk utmattelse og sultfølelse, vektøkning, høyt blodtrykk, hyppig vannlating, hudtagger, forhøyet blodsukker og kompromittert immunfunksjon er noen av symptomene på insulinresistens. Professor Anders Rosengren ved Univesitetet i Gøteborg ledet i 2017 en studie på jakt etter et stoff som kunne reversere insulinresistens blant type 2 diabetikere. Over 3800 ulike stoffer ble analysert for sitt virkningspotensiale, signalbaner og genetiske data, og antioksidanten sulforafan, som finnes i brokkolispirer, ble identifisert som det stoffet med størst potensiale for å reversere tilstanden.

Prof. Anders Rosengren ved Göteborgs universitet oppdaget sulforafans effekt på insulinresistens i 2017

Hos personer med insulinresistens har cellene for lite glukose, og dette stimulerer leveren til å øke glukoseproduksjonen, kalt glukoneogenese. Resultatet er et kronisk forhøyet blodsukker, hyperglykemi, som bidrar til økt inflammasjon og en rekke alvorlige livsstilssykdommer som diabetes, kreft og hjerte-/karsykdommer. Kronisk lavgradig inflammasjon og forhøyet glukoseproduksjon i leveren er en veletablert indikasjon på insulinresistens. Den mest anerkjente markøren for insulinresistens, Akt-fosforylering, er også en av hovedregulatorene for autofagi, som avgjør inflammasjonsnivået i cellene. Flere studier har vist at autofagi dysfunksjon er en utløsende faktor for insulinresistens, noe som i studien ble korrigert ved en immunaktivator som kalles NRF2. Studien fra 2017, som ble gjort både på mus og 97 pasienter med type 2 diabetes, viste at sulforafan hindret glukoseproduksjon i leveren ved aktivering av immunfaktoren NRF2, som er kjent for sin potente antioksidant-virkning, autofagi-aktivering, betennelsesdemping,  og leveravgiftning. Dette var første gang et stoff har blitt vist å reversere insulinresistens uten bivirkninger, og viste samtidig hvordan insulinresistens avgjøres av autofagi-funksjon og avgiftning i leveren, ved sin felles aktivator NRF2. Sulforafan reduserte fastende blodsukker med ca 10%, og reduserte samtidig den langsiktige blodsukkermarkøren glykert hemoglobin A (HbA1c) som er forhøyet blant overvektige og personer med dysregulert type 2 diabetes. Sulforafan har i andre studier vist seg å beskytte mot diabeteskomplikasjoner som nevropati, nyresvikt og aterosklerose, på grunn av sine kraftige antioksidant effekter. En annen studie fra 2018 som sammenlignet sulforafan og diabetesmedisinen Actos, fant at sulforafan forbedret insulinfølsomheten, økte responsiviteten i blodåreveggene (HRV) og HDL-nivåene i blodet. Sulforafan virket beskyttende på leveren og blodårene, og kan dermed være til god hjelp i forebygging av livsstilssykdommer. Forfatterene konkluderte med at sulforafan kan ha en like god virkning som Actos, med ekstra inflammasjonsdempende og kolesterolforbedrende egenskaper. En studie fra 2021 viste at sulforafan hindrer vektøkning fra en høyfett diett, og reduserte størrelsen av fettcellene. Sulforafan reduserte uttrykket av gener assosiert med fettøkning, og gjorde hvitt fettvev om til brunt fettvev. Økt dannelse av brunt fettvev er også en av de omtalte helsefordelene ved kuldeksponering, som omtalt av pioneeren Wim Hof. 

Wim Hof, også kjent som The Ice Man, viste at hans metode for kuldeeksponering øker dannelsen av brunt fettvev.

Det brune fettvevet har en mye høyere forbrenning, fordi det har flere mitokondrier som er frikoblede, noe som gjør at de produserer varme i stedet for ATP. Omdanning fra hvitt til brunt fettvev kan også skje ved muskelarbeid via hormonet irisin, og knyttes til økt autofagi funksjon og redusert inflammasjon. Studien konkluderte med at sulforafan har stort potensiale i kampen mot overvekt, ved å omdanne hvitt til brunt fettvev, og dermed øke forbrenningen. Flere mitokondrier øker fettforbrenningen og motvirker vektøkning og insulinresistens. En annen studie fra 2018 viste at sulforafan ga betydelig redusert insulinresistens, bedre autofagifunksjon og økt glukosetoleranse, ved oppregulering av autofagibanene GLUT4 og PDK-1. Fettlever, som kan være en konsekvens av langvarig insulinresistens, ble i en studie fra 2022 knyttet til autofagi dysfunksjon, noe sulforafan i mange studier har vist seg å reversere. Sulforafans effekt på leverens avgiftningsenzymer var hovedårsaken til at dette stoffet ble gjort kjent som følge av Paul Talalay’s banebrytende forskning ved det prestisjetunge Johns Hopkins i 1992. En studie fra 2021 bekreftet nok en gang disse funnene, og viste at sulforafan hindret fettøkning og insulinresistens, og normaliserte sukker- og fettforbrenningen. Sulforafan kan dermed være en viktig støttespiller i kampen mot livsstilssykdommer.

Prøv SulforaPlus, og opplev selv hva NRF2-aktivering kan gjøre for din helse. I en begrenset periode kan du bruke kupongkoden INSULIN23 for 10% avslag på abonnementet, i tillegg til abonnementsrabatten. Klikk her for å bestille.

Ukjent stoff i spirer stopper demensutvikling

Stoffet sulforafan, som finnes i blant annet brokkolispirer, har i flere studier vist seg å kunne reversere inflammasjonstilstander i hjernen, blant annet ved å fjerne demensmarkøren betaamyloid. Betaamyloid er det som på folkemunne ofte kalles «senilt plakk». Plakket er en form for slaggstoff, fra «feilproduserte» proteiner som avleirer seg og skaper betennelse. Demens rammer 16 prosent av kvinner og 13 prosent av menn over 70 år i Norge, og 60-70.000 av disse har Alzheimer’s sykdom. Den kroniske inflammasjonstilstanden gjør at personer med demens lever betydelig kortere enn andre i samme aldersgruppe, i gjennomsnitt bare 5-7 år etter at de har fått diagnosen. Til sammenligning lever jevnaldrende dobbelt så lenge. Avleiringene av betaamyloid plakk starter vanligvis 10 til 12 år før du får Alzheimers og demenssymptomer, i følge forsker og førsteamanuensis Reidun Torp på Institutt for medisinske basalfag ved UiO. Den store nøkkelen, i følge Torp, er å å kunne finne frem til forebygging av Alzheimers sykdom, ved å finne ut hvordan hjernen kan håndtere dette plakket før det er for sent. Demenssykdommer er progressive og dødelige. I 2019 var det totalt 2871 personer som døde av demens i Norge, og majoriteten av disse var over 70 år.

Ødelegger hjernecellene

Alzheimer’s sykdom kjennetegnes av at det senile plakket og spesielle proteinholdige fibre tvinner seg rundt hverandre i floker og ødelegger hjernecellene ved å blokkere kommunikasjonen mellom dem, og bryter dermed de livsnødvendige prosessene cellene trenger for å overleve. Torp og andre forskere ved Avdeling for molekylærmedisin har i mange år forsøkt å finne ut av ulike endringer som skjer i hjernen. Forskningen deres er byggesteiner på veien mot behandlingeller forebygging av Alzheimer. I studien hun var med å gjøre i 2021 fant de at betaamyloid plakk ødela en type celler som heter pericytter, som er ansvarlig for å regulere blodstrømmen i hjernen. Psykiske tilleggssymptomer som angst og depresjon, samt atferdssymptomer som uro, aggresjon og vrangforestillinger medfører ofte mye lidelse for dem som rammes av demens. Å gradvis miste sin nærmeste gjennom tap av kognitive og motoriske funksjoner kan også gjøre sykdommen tung og belastende for de pårørende. Kognitiv svikt og demens er en økende samfunnsutfordring som medfører høye kostnader og utstrakt bruk av helse- og omsorgstjenester. Rundt 84% av de 40 000 sykehjemsbeboerene i Norge er personer med demens. Dersom den alderspesifikke utviklingen ikke endrer seg, vil antallet personer med demens i Norge mer enn dobles fra 2020 til 2050.

Klinisk behandling

Per i dag finnes det ingen effektive medisiner som bremser eller stopper utviklingen av demens. Det var i 2020 over 100 pågående utprøvinger av demensmedisiner mot Alzheimer’s sykdom. Farmasøytiske selskaper har lenge forsøkt å utvikle amyloid-rettede medisiner, med nedslående resultater. I 2021 ble Biogen’s adukanemab (Aduhelm™) det første antistoffbaserte amyloid-rettede preparatet til å få godkjenning av FDA for behandling av Alzheimer’s. Godkjennelsen var kontroversiell, og har utløst sterke protester og fordømmelse, fordi den ga markedstillatelse i USA uten å ha demonstrert klinisk effekt. Klinikere er bekymret for at denne godkjenningen kan gi falske håp hos millioner av Alzheimer’s pasienter. I en meningsmåling blant nevrologer og primærleger utført av Medscape, svarte rundt 90 prosent at de var uenige i godkjenningen. I følge FiercePharma har Biogen satt en prislapp på behandling til 56.000 dollar i året, eller i overkant av 460.000 kroner. Etter protester fra The Alzheimer’s Association og andre grupper, halverte Biogen prislappen på behandlingen. Den europeiske legemiddelmyndigheten (EMA) uttalte at resultatene fra de kliniske studiene med adukanumab var motstridige, og ikke kunne bevise at legemiddelet var effektivt. Det ble også påpekt at adukanumab kunne gi hjerneødem hos flere pasienter, og at det ikke var lagt til rette for hvordan dette kunne overvåkes i en klinisk rutine. Biogen trakk sin nye søknad om europeisk markedsautorisasjon for Aduhelm i april 2022.

Lecanemab

Den 27. september 2022 publiserte det japanske legemiddelfirmaet Eisai en pressemelding hvor de annonserer lovende resultater av en klinisk studie for Alzheimer’s pasienter ved bruk av en antistoffbehandling kalt Lecanemab. Lecanemab reduserte kognitivt forfall med 27% blant personer med tidlig stade Alzheimer’s, sammenlignet med placebo, etter et og et halvt år. Dette tilsvarte 0.45 poeng på den 18-poengs kliniske demensskalaen Clinical Dementia Rating-Sum of Boxes (CDR-SB). «Dette er en svært liten og nesten ubetydelig forskjell fra placebo», sier psykiater Rob Howard ved University College London. Klinisk viktige resultater blir av flere eksperter anslått å ligge mellom 0.5 og 2 poeng. Forskjellen mellom Lecanemab og Aducanemab er at førstnevnte bryter ned «protofibriler», som er stadiet før det dannes amyloid plakk, mens sistnevnte bryter ned plakket etter at det har oppstått. Resultater fra flere studier har vist at jo tidligere i sykdomsforløpet man går etter det amyloide plakket, jo bedre prognoser er det for videre utvikling, sier nevrologiprofessor Dr. Jonathan Jackson ved Massachusetts General Hospital. Jackson, som kaller seg en amyloid-skeptiker, poengterer også at Lecanemab ikke gir signifikante kognitive forbedringer før etter 18 måneder, mens det etter 12 måneder ikke var noen forskjell fra placebogruppen. Han fokuserer derfor i økende grad på tidlig forebygging og forebyggende behandling, selv før en blir diagnostisert med mild kognitiv svikt. Alzheimer’s sykdom starter sansynligvis flere tiår før vi ser symptomer, og med dagens behandlingsmetoder er det da ofte for sent. Den såkalte «Nonnestudien», var en studie hvor 600 eldre katolske nonner ble DNA-analysert i 15 år for å avgjøre risikofaktorer som kunne medføre Alzheimer’s og andre sykdommer relatert til aldring. Denne studien viste at mange av disse nonnene hadde nok amyloid i hjernen til å oppfylle kriteriene for Alzheimer’s sykdom, men viste ikke de samme kognitive og kliniske symptomene vi assosierer med sykdommen. Studien demonstrerte at amyloid-nivået ikke nødvendigvis er assosiert med kognitiv svikt, og sår tvil om amyloid-hypotesen er årsaksrettet. Vi skjønte at sykdomspatologien er mer enn bare amyloid-nivået i hjernen, sier Dr. Jackson. I en offentlig uttalelse fra Alzheimer’s Discovery Drug Foundation (ADDF), sier medgrunnlegger og chief science officer Dr. Howard Fillit at “amyloid-clearing drugs will provide an incremental benefit at best and there is still a pressing need for the next generation of drugs focused on other targets based on our knowledge of the biology of aging. We are optimistic about the future as many of these drugs are in development, with 75% of drugs in the pipeline now targeting non-amyloid pathways of neurodegeneration”. Nevrobiolog George Perry, en annen skeptiker av amyloid-hypotesen, ved Universitetet i Texas, San Antonio, uttalte at amyloid er «assosiert med problemet, men det er ikke problemet». Nevrolog Liana Apostolova ved Indiana University School of Medicine, som har konsultert for Biogen og Eisai, poengterer at det er et annet protein kalt tau som også avleires i hjernen til folk med Alzheimer’s. Og tau har faktisk en mye høyere korrelasjon til kognitiv svikt. Et medikament som både angriper amyloid og tau samtidig vil være mer effektivt mot Alzheimer’s, sier Apostolova.

Signalproteinet reelin

Reelin er et signalprotein vi finner høye nivåer av i hjernen til Alzheimer’s pasienter. Det assosieres med modning og nydannelse av hjerneceller, og øker ved aldring og vedvarende inflammasjon. Nedregulering av Reelin-banen, Reelin mutasjoner og genetiske variasjoner er implisert i en rekke sykdommer, inkludert Alzheimer’s sykdom, epilepsi og psykiatriske lidelser, som alle involverer endringer i hippocampus. I 2016 oppdaget Kobro Flatmoen og kolleger ved KG.Jebsen Centre for Alzheimer’s Disease, NTNU, at hjerneceller med amyloid plakk hadde høyere nivåer av reelin enn ellers i hjernen. De fant også en mutasjon og akkumulering av proteinet. En studie fra 2022 i Human Molecular Genetics viste at reelin-mutasjoner ikke elimineres normalt, men er avhengige av autofagi for å nedbrytes. Akkumulering av reelin er derfor en indikasjon på nedsatt eller hemmet autofagi-funksjon. I 2012 ble det funnet at reelin er sentral i nydannelsen av hjerneceller, eller nevrogenese. Deaktivering av reelin signalveien resulterte i nedsatt stamcellevekst og dannelse av deformerte dendritter og feilkoblinger. Svekking av nevrogenesen, eller stamcellemodningen, har blitt vist å ha sammenheng med nevrodegenerative sykdommer og psykiatriske lidelser.

Amyloid som en antioksidant og metallbinder

I likhet med reelin, produserer vi også amyloid-beta i respons på inflammasjon og forgiftning. Amyloid er en av de beste kliniske markørene på nevrologisk inflammasjon. Amyloid produseres selv av friske hjerner som en del av inflammasjonresponsen på hodeskader. En studie fra 1994 viser at inflammasjonsresponsen i hjernen øker amyloid-nivåene, og at langvarig inflammasjon kan gi akkumulering, avleiring av amyloid og initiering av en Alzheimer’s sykdomsprosess i løpet av bare få dager. George Perry, PhD. ved Universitetet i Texas, San Antonio, skriver i en kronikk for The Lancet at amyloid-beta kan spille en rolle i den aldrende hjernens immunforsvar. Han poengterer at stoffer som amyloid, ubiquitin, varmesjokkproteiner og antioksidantproteiner produseres av kroppen i respons på inflammasjonstilstander, og ikke som en årsak til disse. Amyloid dannes av amyloid-beta protein precursor (APP), kodet av kromosom 21. Mutasjoner i APP genet er direkte knyttet til begynnende Alzheimer’s sykdom. Konsentrasjonene av amyloid som naturlig finnes i cerebrospinalvesken (CSF) har blitt vist å beskytte LDL-proteiner mot oksidativ skade. Denne beskyttende virkningen forsvinner ved høyere konsentrasjoner av peptidet. Enkeltmolekyler av amyloid motvirker dannelsen av superoksider og beskytter mot lipid peroksidering fra redusert jern (Fe(II). I tillegg virker de som antioksidanter med nevrobeskyttende egenskaper. En studie fra 2002 viste at enkle amyloid-peptider beskytter nevroner mot metall-indusert oksygenradikal dannelse, og hindrer dermed nevrotoksisitet og celleskader.

Dr. Dale Bredesen’s ReCODE-protokoll

Helsevesenet er for tiden i en overgangsperiode fra det gamle symptombaserte «a pill for every ill»-paradigmet til det nye individtilpassede og årsaksrettede paradigmet som ser på hele spekteret av livsstilsfaktorer i behandlingsstrategien. Den gamle metoden har vist oss at kroniske sykdommer, som Alzheimer’s sykdom, ikke kan løses ved hjelp av såkalte monoterapier, eller kortsiktige symptomdempende medikamenter, men krever en helhetlig tilnærming som adresserer samtlige av sykdomsårsakene, og krever betydelige endringer av kosthold, livsstil og andre miljømessige faktorer. Professor Dale Bredesen, en internasjonalt anerkjent ekspert på mekanismene bak nevrodegenerative sykdommer, overrasket mange med en fagfellevurdert publikasjon i 2014 kalt «Reversal of cognitive decline: a novel therapeutic program». Her delte han sin flerstegs-metode for presisjonsmedisin, ReCODE, som demonstrerte reversering av kognitivt forfall i 90% av pasientene for første gang i historien. En ny studie publisert av Dr Bredesen i 2022, bekreftet at Alzheimer’s kan reverseres ved hjelp av autofagi-optimalisering, også kjent som hans ReCODE (Reversal of Cognitive Decline) protokoll. Deltakerene scoret bedre på den kognitive testen enn det mye omtalte amyloid-antistoffet Lecanemab. Bredesen protokollen er basert på over tre tiår av Dr. Bredesens labarbeid, med hundrevis av fagfellevurderte publikasjoner som avdekket de biokjemiske mekanismene bak hukommelsestap assosiert med Alzheimers sykdom. I hans mer enn 30 års studier har Dr. Bredesen funnet at Alzheimers kommer av ubalanser i hjernens nevroplastisitetsignaler. Når vi eldes og blir eksponert for flere stressfaktorer over tid blir hjernen nødt til å nedjustere sin størrelse av kapasitetshensyn. Dr. Bredesens mål er å endre biokjemien for å skape optimale forhold for hjernens reparasjon og cellefornyelse. Han har identifisert over 36 faktorer (metabolske ubalanser, ernæringsmangler, eksponering for virus, toksiner, etc.) som kan utløse “downsizing” av hjernen, og som kan reverseres ved hjelp av Bredesen Protokollen, som er designet for å hindre kognitivt forfall og reversere virkningene av kognitiv svikt og tidlig Alzheimers sykdom. Ved hjelp av denne tilnærmingen har Dr Bredesen funnet at det å behandle Alzheimers er som å tette et tak med 36 hull, hvor hvert av hullene utgjør en årsaksfaktor for inflammasjon i hjernen. Å behandle sykdommen krever at man tar hensyn til mange aspekter av kroppen på en gang, som du ville reparert hull i et tak. Jo flere hull du dekker, jo mer suksess vil du ha i å fikse lekkasjen. Den nåværende farmasøytiske tilnærmingen fokuserer på å utvikle et legemiddel for å bekjempe Alzheimers. Grunnen til at denne strategien i all hovedsak har vært mislykket er at monoterapeutiske tilnærminger ikke adresserer mange nok av de 36 årsaksfaktorene Dr. Bredesen har identifisert. Derfor er det heller ikke rart at det har vært over 400 mislykkede kliniske forsøk med monoterapier basert på syntetiske amyloid-antistoffer. Bredesen protokollen angriper alle de 36 faktorene samtidig, og lykkes dermed i å reversere kognitivt forfall for første gang i kliniske studier.

Hvorfor hjernen krymper

Alzheimes oppstår når det er en ubalanse mellom migrasjon og integrasjonsprosessene i hjernen involvert i nevroplastisitet, og dannelsen av nye synapser, eller forbindelser. Forstadiet til det kontroversielle amyloid-proteinet, kalt amyloid precursor protein (APP) er helt nødvendig for å organisere og danne nye synapser i hjernen. APP fungerer som et mellomledd for dannelsen av synaptiske forbindelser. Ved Alzheimer’s sykdom er hjernens evne til å danne nye synapser redusert, noe som fører til at det forsvinner flere synapser enn det dannes nye. Resultatet er en reduksjon av antall hjerneceller, eller en krymping av hjernen. APP er en hovedregulator for vedlikehold av hjernen, og med tilstrekkelige vekstfaktorer, hormoner, næringsstoffer og energi blir APP delt i to synaptoblastiske (synapsedannende) peptider som regulerer synapsedannelse og vedlikehold av nervecellene. På den annen side, når kroppen må ta seg av infeksjoner, giftstoffer eller inflammasjon, deles APP opp på tre steder for å produsere fire synaptoklastiske (synapsenedbrytende) peptider, som formidler nervekollaps og synapsetap mens den samtidig bekjemper infeksjonene. Konsekvensen av systemisk inflammasjon er altså en nedregulering av nydannelsen av nerveceller. APP kan enten vedlikeholde hjernen, eller bekjempe forgiftning og inflammasjon. Den kan ikke gjøre begge deler samtidig. Å angripe APP og amyloid uten å adressere årsaksfaktorene, er som å sparke vaktmesteren, for å lure på hvorfor det blir stadig mer rotete. En mer fornuftig tilnærming, som Bredesen Protokollen, er å ansette flere vaktmestere, så ingen av dem blir overarbeidet, og minimere inntak og eksponering for toksisitet og pro-inflammatoriske faktorer. Siden APP også regulerer hjernens autofagi og nevrogenese vil disse prosessene være skadelidende under et kronisk høyt avgiftningsbehov. I stedet for å reparere og danne nye nerveforbindelser, går hele APP-potensialet i stedet til å redusere inflammasjon. For effektiv behandling er det helt nødvendig å adressere alle de ulike bidragsfaktorene bak inflammasjonen, og behandle dem enkeltvis i en persontilpasset protokoll.

Sulforafan reverserer demens, depresjon og senilt plakk

Plakkavleiringer i hjernen har vist seg å være en betydelig årsak til både demens, depresjon og kognitiv svikt. En dyrestudie fra 2020 viste at sulforafan – en kraftig antioksidant i brokkolispirer – reduserte både inflammasjonsfaktorer og oksidativt stress parametere for å beskytte det serotonerge systemet, hindre hukommelsestap og depresjonslignende atferd. Studien ga ny innsikt i de biologiske mekanismene bak sammenhengen mellom depresjon og Alzheimer’s, og utpekte sulforafan som en lovende behandlingskandidat for demensrelatert depresjon.

I en studie fra 2014 fant forskerene at sulforafan blokkerte inflammasjonsmarkøren nuclear factor-κB (NF-κB). Blokkering av NF-κB hindret aktivering av inflammasjonsmarkørene IL-1β and TNF-α, og bevarte dermed normal eliminasjon av amyloid beta (Aβ) plakk ved en autofagi-bane kalt MerTK. Dette er den samme autofagi-mekanismen som vedlikeholder kjønnscellene og opprettholder normal fertilitet. Sulforafans anti-inflammatoriske virkning på Aβ-plakk ble vist å være avhengig av MerTK, noe som understreker autofagiens rolle i å motvirke inflammasjon i hjernen.

Sulforafan er en potent aktivator av immun-triggeren Nrf2, som er vist å regulere aktiviteten til hele 12 autofagi-gener. Nrf2-mangel er assosiert med økte nivåer av protein-plakk i cellene, og reduserte nivåer av en rekke autofagi-markører, deriblant p62 og ATG5. Autofagi-studien fra 2016 viste at Nrf2-aktivering utgjør en ny og effektiv strategi for å forebygge og bekjempe demens og Alzheimers sykdom. To studier fra 2014 og 2020 viste at sulforafan reduserte plakkdannelse fra Aβ-proteiner. Dette ble bekreftet av en 2018-studie, som viste at sulforafan-behandling i 4 måneder hadde en betydelig hemmende virkning på dannelsen av Aβ-plakk. Sulforafan hadde i tillegg en beskyttende effekt på oksidativt stress og nevroinflammasjon. De sulforafan-behandlede musene beholdt normal kognisjon, selv etter 10 måneder, hvor kontrollgruppen vanligvis utvikler demens.

Nerveceller behandlet med sulforafan ble immune mot Aβ-indusert inflammasjon. En 2009-studie viste at sulforafan øker nedbrytningen av skadelige proteiner i proteosomet i cellene. Året etter ble mekanismen for sulforafans effekt på proteosomet identifisert som varmesjokkproteinet Hsp27. Sulforafan har i tillegg blitt vist å øke vedlikeholdet av mitokondriene, kalt mitofagi, ved å oppregulere aktiviteten av varmesjokkproteinet Hsp70. I en dyrestudie fra 2018 ble sulforafan vist å eliminere de Alzheimers-assosierte proteinene amyloid-beta (Aβ) og tau, ved å øke nivåene av autofagi-markørene CHIP og HSP70. I tillegg viste testene at sulforafan ga betydelig forbedret hukommelse og orienteringsevne. Forfatterne konkluderte med at sulforafan har potensiale til å redusere akkumuleringen av Aβ and tau i Alzheimers pasienter, ved å oppregulere autofagi-markørene CHIP og HSP70.

En studie fra 2016 viste at sulforafan kan ha en særlig beskyttende effekt på Alzheimers, ved å nedregulere nivåene av mikroRNA-146a, som vi finner høye nivåer av i tinninglappen og hippocampus i hjernen til Alzheimers pasienter. Resultatene indikerer at sulforafanets virkning på immunaktivatoren Nrf2 og antioksidantenzymet HO-1 spiller en nøkkelrolle i å redusere inflammasjonsmarkøren IL-1β. Enzymet BACE1 er ansvarlig for dannelsen av amyloid-β peptider, og finnes i høye nivåer blant personer med Alzheimer’s sykdom. Forskning har indikert dysregulert BACE1 som en nøkkelfaktor i utviklingen av både Alzheimer’s, demens og depresjon. En studie fra 2019 oppdaget at immunaktivatoren NRF2 hemmer uttrykket av BACE1, ved bindinger til såkalte antioksidant respons elementer (ARE’s). Studien viste at NRF2-aktivering både reduserte Aβ-produksjon og forbedret kognitiv svikt blant Alzheimers mus. En annen studie fra 2020 bekreftet sulforafan som en effektiv BACE1-hemmer.

En studie fra 2013 viste at sulforafan beskyttet hjernecellene fra å dø som følge av amyloid-β plakk. Den livsforlengende virkningen av sulforafan ser ut til å skyldes redusert akkumulering av reaktive oksygenforbindelser (ROS) og oksidative skader. Sulforafan ga en betydelig økning av cellenes antioksidantbeskyttelse ved oppregulering av flere viktige antioksidant enzymer, via aktivering av Nrf2. Forfatterene konkluderer med at Nrf2-aktivering kan være en praktisk forebygging og en beskyttende behandling i forbindelse med Alzheimers sykdom.

En annen studie fra 2018 bekreftet at sulforafan kan reversere kognitiv svikt via Nrf2-aktivering. Alzheimers og demens har i mange studier blitt assosiert med glutation-mangel i hjernen. To  studier fra 2015 og 2021 viste at sulforafan kunne normalisere glutationnivåene i hjernen, og dermed beskytte hjernecellene mot inflammasjon og utvikling av nevrodegenerative tilstander.

En 2018-studie viste at sulforafan reduserte de intracellulære nivåene av Aβ-plakk med 22-26%. Nivået av reaktive oksygenforbindelser (ROS) ble redusert med 15%, og antioksidanten superoksid dismutase (SOD) økte med hele 60% aktivitet. Sulforafan reduserte også nivåene av de pro-inflammatoriske cytokinene interleukin 1β (IL-1β) og IL-6 med henholdsvis 16,5% og 15,5%. Sykdomsmarkøren nuclear factor-κB (NF-κB) ble redusert med 19,2%.

Mitokondrie dysfunksjon er en sentral årsaksfaktor bak Alzheimers og andre nevrodegenerative sykdommer. En studie fra 2022 viste at sulforafan beskyttet amyloid-eksponerte nerveceller mot mitokondrie dysfunksjon, via Nrf2-aktivering.

 

Interessert i å prøve sulforafan? Klikk her for tilbud.

 

Sulforafans oppdagelse ved Johns Hopkins

Det er nå snart 4 år siden farmakolog Paul Talalay, M.D., gikk bort, 95 år gammel. 27 år tidligere ledet han studien ved det anerkjente Johns Hopkins sykehuset i USA, som skulle introdusere oss for verdens kraftigste antioksidant, sulforafan. Paul var en av de mest betydningsfulle forskerene i Johns Hopkins historie, og hans veiledning, vitenskapelige oppdagelser og lederskap har for alltid endret det medinske feltet, sa Philip A. Cole. M.D., Ph.D., tidligere direktør ved Department og Pharmacology and Molecular Sciences ved Johns Hopkins, og nåværende professor i medisinsk og biologisk kjemi og molekylær farmakologi ved Harvard Medical School. Talalay’s forskning på de kreftbeskyttende egenskapene til et stoff i brokkolispirer lanserte det stadig voksende forskningfeltet han kalte «chemoprotection».

Dette feltet, som startet med sulforafan ved Johns Hopkins, omhandler metoder for å beskytte kroppen mot bivirkningene av cellegift i kreftbehandling. Det er avgiftningseffekten i leveren på såkalte fase 2 enzymer som har gjort sulforafan til en detox superstjerne. Som leder av John’s Hopkins’ Laboratory for Molecular Pharmacology (I dag kjent som the Lewis B. and Dorothy Cullman Chemoprotection Center) publiserte han og hans kolleger en studie i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences som beskrev de beskyttende biokjemiske mekanismene til sulforafan, et stoff som finnes i brokkoli og andre korsblomster.

“My greatest fear is that on my tombstone, they’ll say, ‘He made broccoli famous,‘” sier han.

Glukosinolatene i disse plantene forvandles til isothiocyanater, som sulforafan, ved kontakt med et enzym som heter myrosinase. Det er disse isothiocyanatene, som Talalay’s studier beskriver, som hindrer utviklingen av kreftceller. Funnene hans fikk bred publisitet i nyhetsmedia, og selv om helseverdien av frukt og grønnsaker var et veletablert faktum, valgte Talalay å vie hele sin karriere til studien av dette mirakuløse næringsstoffet. Intuisjonen hans viste seg å være god, for bare to år senere, i 1994, ble mekanismen bak sulforafan’s virkning på leveren identifisert.

Nrf2, kjent som immunforsvaret hovedbryter, har siden den gang vært tema for nærmere 6000 vitenskapelige studier som indirekte dokumenterer sulforafans helsefordeler på cellenivå. New York Times markerte funnet på sine forsider den 15. mars 1992 med tittelen «Potent chemical to fight cancer found in broccoli». Mange naturlige og syntetiske stoffer har blitt funnet som stimulerer disse beskyttende enzymene, men det nylig oppdagede stoffet i brokkoli er den langt kraftigste aktivatoren, skrev journalist Natalie Angier.

Stoffet sulforafan kan være hovedårasaken til at mennesker som spiser mye brokkoli, kinakål og lignende grønnsaker har en betydelig redusert risiko for å utvikle kreft sammenlignet med dem som unngår disse matvarene, fortsetter hun. Dr. Talalay selv, som har studert anti-karsinogene stoffer i over 20 år, kommenterte funnet med «We’re very excited about this, and we don’t excite easily.»

En av hans fagfeller, Dr. Lee Wattenberg, forsker ved University of Minnesota in Minneapolis og en pioneer innen feltet anti-kreft stoffer i mat, vedgikk at «This is a very good study, and they are to be congratulated for it». Han poengterte videre at studien retter lys mot den viktige betydningen av å finne ut hva vi egentlig spiser, og å finne de stoffene som kan beskytte oss mot karsinogener og andre giftstoffer.

Wattenberg understreket at brokkoli ikke er noen god kilde til sulforafan, siden kroppen ikke klarer å fordøye de enorme mengdene som skal til for å nå en effektiv dose. Selv om det er brokkolifrø som brukes i forskningen, blir sulforafanmengden tynnet ut flere hundre ganger i den fullvokste grønnsaken. Dette gjør det vanskelig for folk flest å få i seg tilstrekkelig sulforafan til å oppnå de beskyttende egenskapene Talalay oppdaget.

Sulforafanprodukter er vanligvis laget på ekstrakter fra pressede brokkolifrø. Bakdelen ved denne metoden er lav holdbarhet og dårlig biotilgjengelighet. Andre produkter inneholder gjerne forstadiet til sulforafan, glukorafanin, men mangler enzymet myrosinase, og dermed er man like langt. Det er bare et fåtall av oss som har nok av de spesielle bakteriene som danner myrosinase i tarmen. Forskning har vist at dette enzymet er helt nødvendig for å nyttegjøre potensialet av glukosinolatene. Dessverre har vi mennesker en svært begrenset egenproduksjon av enzymet, som, avhengig av bakterieflora, varierer mellom 1 og 40%. Myrosinase finnes blant annet i reddikspirer, sennepsfrø og tomater.

SulforaPlus har løst dette problemet ved å frysetørke de mest glukorafaninrike frøene, sammen med en myrosinase-kilde. Fordi spirene er tørket vil ikke enzymet aktivere glukorafaninet før det kommer i kontakt med vann i kroppen. Aktiviteten til sulforafan varer ellers bare i ca en halvtime utenfor kroppen etter at det er aktivert. Ved å aktivere sulforafanet når du spiser det, er du garantert en effektiv dose, selv om du muligens mangler de riktige bakteriene. Dette, sammen med labkontrollerte nivåer av sulforafan i hver eneste batch, gjør SulforaPlus til et av svært få produkter på verdensmarkedet både med vitenskapelig dokumentert innhold og virkning.

Spar 100 kroner per måned ved å bruke rabattkoden «hippocrates» når du tegner abonnement i nettbutikken.

[maxbutton id=”2″ url=”http://www.sulforaplus.no” text=”BESTILL NÅ” ]

http://www.sulforaplus.no

Autofagi – ditt egentlige immunsystem

 

Autofagi er grunnen til at trening gjør deg sterkere; at kulde og faste gjør deg friskere, og at brokkoli forlenger livet. For at cellene dine skal fungere optimalt, må de, akkurat som bilen din, vedlikeholdes jevnlig. Forskning har vist at nedsatt autofagi er den viktigste årsaksfaktoren til aldring og Alzheimer’s sykdom. Ved å forstå hvordan autofagien fungerer, kan vi opprettholde et rent miljø i cellene, og dermed leve lenger, restituere raskere og bevare helsen.

 

Autofagi kommer fra gresk og betyr selvspisende. Når celledeler blir ødelagt må de erstattes på en effektiv måte for ikke å hindre cellens funksjoner. Denne indre hygienen er av kritisk betydning for cellenes normale funksjoner.

 

Nedsatt autofagi fører til et kompromittert cellemiljø som skader DNA’et og cellenes energifabrikker, mitokondriene. Studier har knyttet flere nevrodegenerative sykdommer, inkludert Alzheimer’s, til mitokondrie dysfunksjon, som betyr at kroppen ikke klarer å reparere eller å skifte dem ut. Studier har vist at autofagi hindrer degenerative sykdommer.

 

 

 

Autofagi gjenoppretter cellespenningen

 

 

Autofagi har vært fokus for stadig mer forskning innenfor anti-aging, immunisering og helseoptimalisering. Dette er fordi den beskytter selve livsgnisten i cellen, mitokondriene, og sørger for at de kan oppfylle cellens energibehov. For at cellen kan opprettholde sin helse må cellemiljøet holdes rent, via autofagi-funksjoner, så mitokondriene har nok oksygen til å uttrykke helsegenetikk.

 

Når spenningen i cellen synker blir dette registrert av spesielle proteiner i celleveggene som kan måle elektrisk spenning. Det er disse proteinene som aktiverer autofagisystemet for å gjenopprette cellespenningen.

 

Akkurat som elektronikken i huset ditt er laget for å fungere på 220 volt, er helsegenetikken din laget for å fungere på -70 mV, som er den elektriske spenningen til friske celler. Nedsatt autofagi, forgiftning og aldring reduserer cellespenningen, også kjent som membranpotensialet. Dette går ut over kroppens avgiftningshastighet, og avfallsstoffer akkumuleres i fettcellene.

 

En studie fra 2013 viste at kreftceller kan gjenkjennes ved et depolarisert membranpotensial. Studien konkluderte med at kreftsvulster oppstår når cellen ikke klarer å gjenopprette membranpotensialet sitt. Å hjelpe cellene til å gjøre dette er en lovende strategi for forebygging, mener forskerene.

 

Når autofagien reduseres blir ikke DNA’et reparert på normal måte, og mitokondriene klarer ikke å holde cellemiljøet rent. Autofagi og DNA-reparasjon er vitale prosesser som avgjør både aldringstegn, kreftrisiko og nevrodegenerative sykdommer. Nedsatt DNA-reparasjon blir av ledende forskere ansett for å være hovedårsaken til kronisk sykdom og degenerativ aldring.

 

Studier har vist at å øke cellens autofagiprosesser, spesielt mitofagi, øker både vitalitet og livslengde, og hindrer akkumulering av amyloid plakk i hjernen.

 

 

De siste tiårene har produsert bred forskning som viser hvordan dysfunksjonelle mitokondrier fører til aldersrelaterte sykdommer.

 

Ved aldring og redusert autofagi akkumulerer cellene dysfunksjonelle komponenter som reduserer cellens energinivå.

 

Nedsatt mitofagi fører til en manglende evne til å bli kvitt defekte mitokondrier, som til slutt tar livet av dem ved DNA-skader og oksygenmangel.

 

Autofagien «spiser opp» komponenter og avfallsstoffer som cellen ikke trenger, og sørger dermed for at hygienen er på et tilfredsstillende nivå. Dette skjer ved at ødelagte celledeler merkes med en gjenvinningsmarkør, som de grønne matavfallsposene.

 

Nedsatt autofagi er et kjennetegn ved flere sykdommer, og kan gi det som kalles metabolsk syndrom. Når cellene ikke blir kvitt avfallsproduktene sine går energiproduksjonen i mitokondriene ned, og dermed øker stressnivået i cellen.

 

Forskning har vist at autofagi er den viktigste faktoren for cellens energinivå og immunitet. Faste har lenge vært brukt til å aktivere autofagi og rense cellemiljøet. Visse fytonæringsstoffer som resveratrol, sulforafan og curcumin påvirker også autofagigenetikk.

 

 

 

 

 

 

 

Bredesen-protokollen: Autofagi for reversering av kognitiv svikt

 

 

En studie publisert av Dr Bredesen i 2022 viste for første gang at Alzheimer’s kan reverseres ved hjelp av autofagi-optimalisering, også kjent som hans ReCODE (Reversal of Cognitive Decline) protokoll.

 

Deltakerene scoret bedre på den kognitive testen enn det mye omtalte amyloid-antistoffet Lecanemab.

 

En proof-of-concept studie på ReCODE protokollen i 2021 viste at et persontilpasset terapeutisk livsstilsprogram kan forbedre kognitiv funksjon og risikofaktorer i større grad enn amyloid-rettede antistoff-baserte medikamenter. Studien viser at optimalisering av autofagi-funksjoner kan stabilisere eller reversere kognitiv svikt.

 

 

 

 

 

Aldersrelatert sykdom skyldes nedsatt autofagi

 

 

Kompromittert autofagi er et av kjennetegnene ved aldringsrelaterte sykdommer, og forskning har vist at denne prosessen kan ta mange ulike former. En studie fra 2019 konkluderer med at gjenopprettelsen av normal autofagi kan forhindre aldersrelaterte sykdommer og forlenge livet.

Å forstå mekanismene bak autofagi kan gi verdifull informasjon for valg av terapeutiske inngrep ved aldersrelatert sykdom. En økende forsningsmengde viser at autofagi aktiviteten synker med alderen i flere organismer. Studier på rundorm, gnagere og menneskeceller har vist at aldersavhengig reduksjon av autofagi, forverrer celleskader og bidrar til utviklingen av aldersrelaterte sykdommer. Flere studier har vist at aldring er assosiert med redusert uttrykk av flere autofagi (Atg) gener (Atg2, Atg5, Atg8a, Atg12, Atg18), autofagiproteinet beclin 1 (BECN1) og bananflue blå ost genet (bchs), som er nødvendige både for autofagi initiering og aktivitet.

 

Mutasjoner i autofagi-genet Atg8a resulterte I redusert livslengde, akkumulering av uløselige proteiner og økt følsomhet for oksidativt stress. Genetiske studier på fluer har vist at undertrykkelse av autofagi kan gi akumulering av proteinaggregater og nevrodegenerasjon. Den aldringsrelaterte autofagi reduksjonen skjer samtidig med en akkumulering av uløselige ubiquinerte proteiner (IUP), en markør på nerve-aldring og degenerasjon. Et eksempel på dette er akkumuleringen av amyloid plakk, som vi ser blant personer med Alzheimer’s sykdom.

 

På den andre siden økte Atg8a-uttrykk i hjernen til eldre fluer livslengden med 56% og økte motstanden mot oksidativt stress og akkumulering av ubiquinerte og oksiderte proteiner. Dette viser at nedsatt autofagi knyttes til økte nerveskader og redusert livslengde, mens opprettholdelse av autofagien hindret aldringsrelaterte nerveskader og økte livslengden.

 

De fleste nevrodegenerative sykdommer er assosiert med en opphoping av ødelagte proteiner inni cellen, som fører til mitokondrie dysfunksjon. Autofagi er en kraftfull prosess for å fjerne slike proteiner og holde mitokondriene i balanse. Nyere forskning har vist at oppregulering av autofagi-prosessene kan beskytte mot nevrodegenerative sykdommer som Alzheimer’s, Parksinsson’s og autisme-spekteret (ASD).

 

Når cellen prøver å fjerne uløselige proteiner blir disse tagget med en markør som kalles p62. Denne markøren er funnet i proteinavleiringer ved de fleste nevrodegenerative sykdommer, og økte nivåer tyder på nedsatt autofagifunksjon. p62 produseres via immunregulatoren Nrf2, og er nødvendig for fjerning av skadelige proteiner fra cellene. Når cellene har nedsatt metabolisme fungerer ikke autofagiprosessene, og proteinet hoper seg opp inni cellene, hvor det langsomt tar livet av dem. For å opprettholde stoffskiftet og vedlikeholdet av cellene er det derfor nødvendig at vi sørger for at autofagiprosessene fungerer optimalt til enhver tid.

 

Autofagi-proteinet p62 er involvert i vedlikehold av mitokondriene, og knyttes til flere nevrogenerative sykdommer, inkludert Alzheimer’s sykdom. Forskning viser at p62 er involvert i nedbrytning av det skadelige tau-proteinet. En studie fra 2017 viste at økt p62 uttrykk i hjernen reverserte kognitiv svikt blant Alzheimers-mus. Den kognitive forbedringen var knyttet til en reduksjon av amyloid-β og plakknivåer.

 

 

 

Mitofagi er essensielt for normal cellefunksjon

 

Autofagi dysfunksjon er i økende grad assosiert med utvikling, både av nevrodegenerative sykdommer, og andre livsstilssykdommer (kilde 1,2).

 

En mangelfull evne til å erstatte ødelagte mitokondrier (mitofagi) reduserer cellens energinivå (ATP), øker oksidativt stress og risikoen for nevrodegenerative livsstilssykdommer.
En studie fra 2019 viste at gjenopprettelse av normal mitofagi reduserte nivået av amyloid-beta plakk, og hindret kognitiv svikt, gjennom autofagi av plakket, og redusert betennelsesnivå. Mitofagi-forbedring fjernet Alzheimerz-relatert tau protein i nervecellene, og reverserte hukommelsestap i dyreforsøk.

 

 

Når autofagien reduseres blir ikke DNA’et reparert på normal måte, og mitokondriene klarer ikke å holde cellemiljøet rent. Autofagi og DNA-reparasjon er vitale prosesser som avgjør både aldringstegn, kreftrisiko og nevrodegenerative sykdommer. Nedsatt DNA-reparasjon blir av ledende forskere ansett for å være hovedårsaken til kronisk sykdom og degenerativ aldring.

 

Ved Alzheimer’s sykdom lider nevronene av mitokondrie dysfunksjon, en tilstand av kronisk energimangel og nedsatt autofagi, som gjør at proteiner som amyloid og tau akkumuleres i cellen.
Mange studier har vist at mitokondrie dysfunksjon er et fundamentalt fenomen ved Alzheimer’s sykdom. Dette viser at det egentlige problemet er dysfunksjonell autofagi, og ikke proteinakkumulering i cellen.

 

En studie fra 2004 viste at celler med lav oksygentilgang produserer stoffet ABAD, som øker forbrenningen av ketoner, og hindrer at cellen dør av energimangel.

 

ABAD er en del av cellens stressrepons når den ikke får nok oksygen. På kort sikt er dette gunstig, men vedvarende høyt ABAD binder seg til amyloid beta, og hindrer mitokondriene i å produsere energi fra det viktige NAD-molekylet. I et inflammatorisk cellemiljø vil ABAD bindes til et fragment av amyloid beta proteinet, og hemme autofagi-aktiviteten i cellen på grunn av mitokondrie dysfunksjon.

 

Studier har vist at å øke cellens autofagiprosesser, spesielt mitofagi, økte både vitalitet og livslengde, og hindre akkumulering av amyloid.

 

De siste tiårene har produsert bred forskning som viser hvordan nedsatt mitokondrie aktivitet fører til aldersrelaterte sykdommer.

 

Ved aldring og redusert autofagi akkumulerer cellene dysfunksjonelle celledeler som reduserer cellens energinivå.

 

Nedsatt mitofagi fører til en manglende evne til å bli kvitt defekte celledeler, som til slutt tar livet av mitokondriene ved oksidativt stress. Når mitokondriene ikke får brukt NAD, klarer de ikke å opprettholde membranpotensialet i cellene, og dette blokkerer det viktige autofagigenet SIRT1.

 

SIRT1 (Sirtuin1) regulerer cellenes stressrespons, og spiller en viktig rolle for autofagi og immunitet.
Den beskytter cellene fra celledød ved å blokkerer nedbrytningsfaktoren NfkB.

 

Når DNA’et er under angrep går cellens NAD til å reparerer DNA’et, på bekostning av SIRT1-aktivitet.

 

 

 

Amyloid som en antioksidant og metallbinder

 

Amyloid-proteinet har lenge vært et hett mål for farmasøytisk Alzheimer’s-forskning. Men milliarder av dollar og flere hundre studier har enda ikke klart å produsere en kur mot Alzheimer’s. Amyloid-teorien er, ifølge enkelte forskere, bare maskering av et symptom, og ikke en årsaksrettet behandling. Flere studier har også vist at amyloid forstadie proteinet (APP), ikke bare beskytter nevronene mot metaller, men regulerer også nydannelsen av hjerneceller, kalt nevrogenese, og dermed hjernens størrelse.

 

 

Vi produserer amyloid-beta i respons på hodeskader og forgiftning (link). Amyloid er en av de beste kliniske markørene på nevrologisk inflammasjon.
En studie fra 1994 viser at inflammasjonsresponsen i hjernen øker amyloid-nivåene, og at langvarig inflammasjon kan gi akkumulering, avleiring av amyloid og en Alzheimer’s sykdomsprosess i løpet av bare få dager.

 

George Perry, PhD. ved Universitetet i Texas, San Antonio, skriver i en kronikk for The Lancet at amyloid-beta kan spille en rolle i den aldrende hjernens immunforsvar (link). Han poengterer at stoffer som amyloid, ubiquitin, varmesjokkproteiner og antioksidantproteiner produseres av kroppen i respons på inflammasjonstilstander, og ikke som en årsak til disse.

 

Konsentrasjonene av amyloid som naturlig finnes i cerebrospinalvesken (CSF) har blitt vist å beskytte LDL-proteiner mot oksidativ skade. Denne beskyttende virkningen forsvinner ved høyere konsentrasjoner av peptidet.

 

Enkeltmolekyler av amyloid motvirker dannelsen av superoksider og beskytter mot lipid peroksidering fra redusert jern (Fe(II). I tillegg virker de som antioksidanter med nevrobeskyttende egenskaper. En studie fra 2002 viste at enkle amyloid-peptider beskytter nevroner mot metall-indusert oksygenradikal dannelse, og hindrer dermed nevrotoksisitet og celleskader.

 

 

 

Sulforafan gjenoppretter normal autofagi

 

 

Sulforafan aktiverer vedlikeholdet av cellene gjennom økt autofagi, via Nrf2, og øker dermed cellenes energiproduksjon og immunforsvar. En studie fra 2020 viste at sulforafan beskytter hjertet og musklene til eldre mennesker, ved å aktivere Nrf2, som setter i gang cellerens ved hjelp av antioksidanter, og autofagi som skifter ut nødvendige cellekomponenter. En annen studie fra 2019 viste at Nrf2-aktivering reduserer det syrebaserte enzymet BACE1, som danner amyloid plakk, og forbedret den kognitive funksjonen til forsøksmusene. Dette viser at Nrf2-aktivatorer som sulforafan, renser og alkaliserer cellemiljøet, og gir mer energi fra mitokondriene.

 

Sulforafan alkaliserer cellene ved å fjerne amyloid og andre syredannende rester fra cellene ved hjelp av varmesjokkproteinet CHIP.

 

BACE1-aktiviteten er høyest ved sur pH i cellene, som er et kjennetegn ved dysfunksjonell autofagi.

 

Ved pH 6 og 7 fungerer ikke enzymet, noe som betyr at alkalisering av cellene ved hjelp av autofagi er nøkkelen til å forebygge aldringstegn og degenerative sykdommer.

 

Et renere cellemiljø beskytter mitokondriene og DNA’et, og gjør at cellene lever lenger.

 

Fordelen av et renere cellemiljø og høyere energiproduksjon er at betennelsesnivået og stressnivået i kroppen går ned, og det blir enklere å opprettholde et sterkt immunforsvar.

 

 

 

 

 

 

 

Har du enda ikke tegnet abonnement på SulforaPlus?

 

Nå kan du spare 100 kr per måned på abonnementsprisen i et helt år ved å bruke rabattkoden hippocrates.

 

Klikk her for å bestille.

 

 

Følg SulforaPlus på Facebook for nyheter og mer informasjon.

 

 

 

 

 

Sulforafan beskytter mot endotel dysfunksjon fra Covid-19

En av kjennetegnene ved Covid-19 infeksjoner er skader på overflatecellene i blodåreveggene, kalt endotelceller (1). Endotelcellene er «vaktsoldater» som regulerer vaskulær helse ved å registrere patogene faresignaler og utskiller vasoaktive molekyler som regulerer blodårenes diameter, og dermed blodtrykket. Covid-19 infeksjoner påvirker primært lungesystemet, men forskning viser at den også påvirker blodårene i resten av kroppen ved å forårsake endotel dysfunksjon, som kjennetegnes ved inflammasjon og skader på endotelcellene, høyt blodtrykk, redusert biotilgjengelighet av nitrogenoksid (NO), oksidativt stress, aldring og hyperkoagulering, som gir økt risiko for blodpropp.


Glycocalyx – blodåreveggenes beskytter

På endotelcellene i blodåreveggen er det et beskyttende lag, kalt glycocalyx, som danner en elektrisk barriere med negativ ladning, som både hindrer “plakk” og celler i å feste seg til blodåreveggene, og regulerer transporten av stoffer fra blodet til og fra cellene i kroppen. Inflammasjon i epitelcellene gjør at glycocalyx mister sitt negative spenningspotensiale og gjør at kolesterol og immunceller fester seg til blodåreveggen for å reparere skadene. Dette er begynnesen på arterosklerose og hjerte-/karsykdommer. Samtidig gjør det at stoffer kan slippe inn i kroppen som ikke skal være der (1). Uten dette elektriske «kraftskjoldet», for å bruke en Star Trek-metafor, er blodåreveggen som en åpen grensepost uten vakthold, og tillater dermed sykdomsfremkallende stoffer å trenge gjennom og inn til kroppens celler.

Glycocalyx hindrer blodproppdannelse ved å frastøte celler fra blodåreveggen med sin negative elektriske ladning.

Måten spikeproteinet kommer inn i cellene på er ved interaksjon med reseptorer kalt ACE2 på celleveggene. En studie fra 2021 viste at endotelceller i lungearteriene interagerer med det virale spikeproteinet, og demonstrerte den avgjørende betydningen av endotel glycocalyx i beskyttelsen av ACE2-reseptorene fra spikeproteinet (2). Det ble funnet at glycocalyx binder spikeproteinet, men hindrer det i å interagere med ACE2. Reduksjon av glycocalyx-laget blottlegger ACE2-reseptorene og fremmer interaksjonen med spikeproteinet. Resultatene tyder på at mottakeligheten av endotelceller for COVID-19 infeksjon kan være avhengig av glycocalyx-tilstanden.

Måten spikeproteinet kommer inn i cellene på er ved interaksjon med reseptorer kalt ACE2 på celleveggene. En studie fra 2021 viste at endotelceller i lungearteriene interagerer med det virale spikeproteinet, og demonstrerte den avgjørende betydningen av endotel glycocalyx i beskyttelsen av ACE2-reseptorene fra spikeproteinet. Det ble funnet at glycocalyx binder spikeproteinet, men hindrer det i å interagere med ACE2. Reduksjon av glycocalyx-laget blottlegger ACE2-reseptorene og fremmer interaksjonen med spikeproteinet. Resultatene tyder på at mottakeligheten av endotelceller for COVID-19 infeksjon kan være avhengig av glycocalyx-tilstanden.

En annen studie fra 2021 viste at spikeproteinet har en mye høyere tiltrekning til heparinsulfat proteoglykan (HSPG) i glycocalyx, enn til ACE2-reseptorene på celleveggene (3).
Forskerene konkluderte med at HSPG er det første kritiske bindingspunktet hvor SARS-CoV-2 infeksjonen starter i kroppen, og går deretter gjennom glycocalyx for å nå cellemembranen, hvor det bindes til ACE2 for celleentré.

Heparansulfat proteoglykaner (HSPG) er den største strukturelle bestanddelen av det endotele glycocalyx, og regulerer vaskulær gjennomtrengelighet, mikrosirkulasjon, og leukocytt og blodplateklebing. Ved Covid-infeksjoner blir HSPG brutt ned av enzymet heparanase, som følge av NF-kB aktivering. Nedbrytning av glycocalyx fjerner kroppens første skanse mot Covid-infeksjon, og vi får endotel dysfunksjon. Når glycocalyx brytes ned av heparanase blir fragmenter av HSPG sluppet ut i blodbanen, hvor det kan gi økt blødningsrisiko.
Høye nivåer av heparanase er knyttet til et mer alvorlig COVID-19 sykdomsforløp og inflammatoriske cytokine gener som IL6, TNF og reaktive oksygenforbindelser (ROS).

Behandling med en heparanase-hemmer reduserte det inflammatoriske cytokin-utslippet betraktelig, og forfatterene av studien, publisert i mars 2022, konkluderer med at blokkering av heparanase ga betydelig redusert inflammasjon og cytokinproduksjon (4). Glycocalyx er også nødvendig for å motvirke dannelsen av blodpropper, siden anti-koagulasjonsfaktoren antithrombin III, som hindrer blodet i å koagulere, bindes til et spesifikt pentasakkarid i glycocalyx.

Det inflammatoriske enzymet heparanase blokkerer effekten av antithrombin III, øker dermed risikoen for blodproppdannelse (5).

Forskning har vist at spikeproteinet angriper kjerneproteiner i glycocalyx kalt syndecaner.
Syndecan-1 nivåer i blodplasma har vist seg å være indikatorer på alvorlighetsgraden av covid-19 (6).

Når disse forsvinner fra glycocalyx får endotelcellene et pro-inflammatorisk genuttrykk som gjør at leukocytter og blodplater fester seg til blodåreveggene, samtidig som blodåreveggene blir hypergjennomtrengelige og kan forårsake lungeødemer (7).

En studie fra 2009 viste at «sheddede» ectodomains av syndecan-1 bindes til neutrofil elastase (NE) og hindrer NE fra å skrus av på normal måte, noe som gir en uhemmet virkning på lungene (8). Resultatet er at neutrofil elastase øker gjennomtrengeligheten av alveolekapillærene, og gir en ukontrollert cytokinproduksjon som overbelaster immunsystemet (9). Mus som fikk en NE-blokker levde i snitt ni ganger lenger enn kontrollgruppen.

Neutrofil elastase er nødvendig for kroppens produksjon av fibroblast growth factor 2 (FGF-2), som aktiverer autofagi via Nrf2, gjennom trykk-stress på blodåreveggene under trening og fysisk aktivitet. En dysregulert NE kan dermed hemme anabole prosesser, noe som hindrer reparasjon av glycocalyx (10).

Normalt vil treningsaktivitet fremme dannelsen av nye blodårer, kalt angiogenese. Denne prosessen er avhengig av at fibrin bindes til FGF-2, så når neutrofil elastase ikke fungerer stopper all muskelvekst og hindrer blodåreveggene i å repareres (11). Dette kommer av at enzymet heparanase bryter ned glycocalyx og “shedder” syndecan-1, som deretter binder seg til neutrofil elastase.

Spikeproteinet, og spesielt Delta-varianten, kjennetegnes ved at den spesielt angriper syndecan-4 i lungene (12,13). Syndecan-4 er ansvarlig for aktivering av Nrf2, som beskytter bronkiolene mot infeksjoner, i tillegg til økt produksjon av en rekke antioksidanter og angiftningsenzymer (13).

Nrf2 regnes som immunsystemets hovedbryter, og syndecan-4 er en viktig signalvei for Nrf2-aktivering ved lungeinfeksjoner (14). Spikeproteinets angrep på syndecan-4 vil dermed deaktivere immunresponsen, samtidig som det beskyttende glycocalyx-laget brytes ned, og «shedder» heparansulfat fra syndecaner ut i blodbanen (15). I tillegg vil mangel på syndecan-4 blokkere anti-koagulasjonsfaktoren anti-thrombin III, og dermed øke risikoen for blodpropper (16). Når spikeproteinet angriper syndecan-4 blir anti-thrombin III deaktivert av et blottlagt pentasakkarid på syndecanet (17). Tilskudd av syndecan-4 har vist seg å gi betydelig redusert inflammasjon i lungevevet, og studier har vist at syndecan-4 beskytter kroppens celler fra anti-virale reaksjoner (18).

Coronaviruset deaktiverer også kroppens immunrespons ved å angripe Sirtuin1-genet og blokkerer det fra å aktivere Nrf2 (19). Det ble samtidig oppdaget at Nrf2-aktivatorer kunne reversere den immunhemmende effekten av coronaviruset.

Når glycocalyx brytes ned reduseres også biotilgjengeligheten av nitrogenoksid (NO), som er et av de viktigste signalstoffene for blodtrykksregulering (20). Nitrogenoksid støtter det autonome nervesystemet regulering av vasomotorikken, eller pumpemekanismen til kapillærærene. Når glycocalyx blir skadet ved oksidativt stress og heparanase-mediert nedbrytning reduseres kroppens evne til å danne nitrogenoksid under fysisk aktivitet, som produseres via enzymet endotelcelle NO-syntase (eNOS) fra glycocalyx-kjerneproteinet glypican-1 (GPC1) (21,22).

Mangel på tilstrekkelig NO kan dermed gi et kronisk forhøyet blodtrykk som reduserer den viktigste immunindikatoren, pulsvariasjon eller Heart Rate Variability (HRV).
Pulsvariasjonen forteller oss om nervesystemet er i balanse mellom sympatikus og parasympatikus. Lav pulsvariasjon er den mest pålitelige indikatoren for sykdomsrisiko og hjertestans (23). Plutselig hjertestans har økt dramatisk blant covid19-pasienter (24,25)

Den kumulative forekomsten av hjertestans etterfulgt sykehusopphold var sterkt assosiert med den kumulative forekomsten av Covid-19 (26). Hele 90% av Covid19-pasienter innlagt for hjertestans døde i løpet av 30 dager (27).

Sulforafan beskytter mot Covid-19 infeksjoner

Det er kjent at kroppens reparasjon- og vedlikeholdsprosesser (autofagi) reduseres med alderen, og hittil er alder den største risikofaktoren for Covid-19, noe som tyder på at redusert autofagi kan øke alvorlighetsgraden blant eldre mennesker (28). Et studie fra 2021 viste at spikeproteinet blokkerer autofagi-genene BRCA1 og 53BP1 (29). Disse reparerer normalt DNA’et, og renser cellenes mitokondrier for avfallsstoffer. Mangel på BRCA1 har blitt knyttet til økt kreftrisiko og redusert reparasjon av DNA’et (30,31). BRCA1 har også vist seg å aktivere Nrf2, så en blokkering av BRCA1 vil dermed hemme immunresponsen (32).

53BP1 er et protein som aktiveres ved DNA-skader, og regulerer utskiftning av ødelagte mitokondrier, i en prosess som kalles mitofagi. Mennesker som manglet 53BP1 hadde flere unormale mitokondrier (33).

Flere studier har trukket frem NRF2-aktivatorer som sulforafan, som utmerkede kandidater for potensiell Covid19-behandling (34).

Nrf2 aktiverer autofagi-genetikk

Sulforafan har vist seg å være en potent Nrf2-aktivator som effektivt induserer autofagi, samtidig som den reduserer inflammasjonsnivået i kroppen gjennom oppregulering av antioksidantene glutation, superoksid dismutase (SOD) og en rekke avgiftningsenzymer i leveren.

I tillegg til å beskytte cellene ved hjelp av antioksidanter, skrur sulforafan på kroppens autofagi, eller vedlikeholdssystemer. Dette øker cellenes motstandskraft mot infeksjoner, siden svake og ødelagte cellekomponenter kan erstattes fortløpende.

En studie fra 2018 viste at Nrf2 aktiverer autofagi-genet LAMP2A, som regulerer en form for autofagi kalt Chaperone-mediated autophagy (CMA) (35). Ved CMA blir fremmede eller ødelagte proteiner innkapslet inni cellen og transportert inn i cellens lysosomer for nedbrytning og resirkulasjon. Lysosomer er cellens gjenvinningsfabrikker.

En annen studie fra 2021 viste at LAMP2A reduserte mengden viralt RNA i SARS-CoV-2 infiserte celler, og understreket LAMP2A’s viktige rolle under virusinfeksjoner (36).

Coronaviruset hindrer autofagi og Nrf2-immunaktivering ved å hemme Sirtuin1-genet (19).

Sulforafan har gjennom mange studier blitt vist å reaktivere Sirtuin1-genet, og dermed gjenopprette normal autofagi og immunrespons (37,38).

I tillegg har sulforafan blitt vist å beskytte epitelcellene mot oksidativt stress, og skader fra bakterielle Lipopolysakkarider (LPS) på glycocalyx. Dermed har endotelcellene økt beskyttelse mot spikeproteinet, som bruker LPS for å skape lekkasjer i blodåreveggene, og nå frem til ACE2-reseptorene (39). Sulforafan svekket LPS’s evne til å produsere inflammatoriske cytokiner (IL-1β, IL-6, IL-8 and TNF-α), og oppregulerte autofagi-genene p-AMPK, SIRT1, and PGC-1ɑ. Sulforafan beskyttet glycocalyx fra skader, og hindret dermed økt gjennomtrengelighet og virustilgang til endotelcellene.

Av relevant betydning er sulforafanets evne til å beskytte kardiomyocyttene, cellene som kontraherer hjertemuskelen, fra oksygenmangel og celledød, via SIRT1-aktivering (40).


Heparanase og Nuclear factor-kappa B

Nedbrytningsenzymet heparanase er en kjent og veldokumentert årsak til Covid19-virusreplikasjon og tilgang til cellene, og aktiveres primært av inflammasjonsregulatoren Nuclear factor-kappa B (NF-kB) (41,42).

Når Nuclear factor-kappa B er blokkert, vil ikke oksygenmangel utløse nedbrytningsfaktorene heparanase eller MMP9, som bryter ned glycocalyx, men heller oppregulere autofagi-gener for å øke oksygenutnyttelsen i mitokondriene (43).

Heparanase bryter ned glycocalyx i blodåreveggene og skaper inflammasjon i endotelcellene, noe som gjør at viruset får tilgang til ACE2-reseptorene og kan replikere seg selv.
En studie publisert i april i år i Journal of Virology viste at en NF-kB-hemmer både reduserte heparanase og inflammasjonsnivået betydelig. Studien konkluderte med at heparanase er en essensiell årsaksfaktor for SARS-CoV-2 infeksjon, og kan hindres ved hemming av NF-kB (41).

Sulforafan har gjennom mange studier blitt vist å blokkere Nf-kB, og dermed hindrer inflammasjon, celleskader og cytokinstormer (44).

Dette ble igjen bekreftet av en studie i 2022, som nok en gang påviste at sulforafan hemmer NF-kB og aktiverer Nrf2, og dermed beskytter cellene mot inflammatoriske skader (45).
Når NF-kB blokkeres av sulforafan produserer ikke kroppen nedbrytningsenzymet heparanase, og glycocalyx-proteinet syndecan beskyttes fra å hemme immunrespons, autofagi og anabole prosesser.

Sulforafanets aktivering av Nrf2 styrker også glycocalyx ved å øke produksjonen av antioksidant-enzymet superoksid dismutase (SOD), som er en viktig bestanddel i glycocalyx, og beskytter endotelcellene fra inflammasjon. På denne måten reduserer sulforafan potensielle skader på blodåreveggene, og hindrer såkalte cytokinstormer som knyttes til mer alvorlige sykdomsforløp (46).

Forskningen konkluderer med at Nrf2-aktivering gir en robust cellebeskyttelse mot Covid19, gjennom økt antioksidantproduksjon, leveravgiftning, redusert inflammasjon og normalisering av kroppens reparasjonsprosesser (autofagi) (47).

En studie fra mars i år viste at sulforafan har antiviral aktivitet mot hele seks varianter av SARS-CoV-2, inkludert Delta og Omicron (48). Mus som fikk sulforafan hadde betydelig lavere virusmengde i lunger og øvre luftveier, redusert lungeskade og lungesykdom etter SARS-CoV-2 infeksjon, sammenlignet med kontrollgruppen. De så også en redusert T-celleaktivering redusert cytokinproduksjon. Konklusjonen av studiet var at sulforafan bør utforskes som et potensielt middel i forebygging og behandling av coronavirus infeksjoner.

Hvor finner jeg sulforafan?

Sulforafan finnes i små mengder i en rekke grønnsaker, som brokkoli, kål, blomkål og rosenkål. Etter rettere sagt finner du ikke sulforafan, men forstadiet til sulforafan, som heter glukorafanin.

For at glukorafanin skal omdannes til sulforafan trenger du enzymet myrosinase, som bare ca 30% av oss produserer fra bakterier i tarmfloraen. Dermed trenger du også en myrosinasekilde som kan omdanne glukorafaninet til sulforafan. Eksempler på kilder til myrosinase er sennepsfrø og spirer, reddikspirer og wasabi. Brokkolispirer inneholder også små mengder myrosinase, men regnes som utilstrekkelig for å omdanne all glukorafaninet i spirene. Myrosinase er varmesensitivt, og ødelegges ved koking og steking.

SulforaPlus er et norskprodusert kosttilskudd basert på ferske frysetørkede brokkolispirer spesielt rike på glukorafanin, forstadiet til sulforafan. De fleste andre sulforafanprodukter er laget på stabiliserte ekstrakter fra pressede brokkolifrø, med både kortere holdbarhet og lavere biotilgjengelighet i kroppen. Med rikelige nivåer av nøkkelenzymet myrosinase fra reddikspirer, er du garantert en høy konvertering til bioaktivt sulforafan. Hver batch blir labkontrollert for sulforafaninnhold, noe som gjør deg trygg på at du får en terapeutisk og bioaktiv dose hver eneste dag.





Følg SulforaPlus på Facebook for nyheter og mer informasjon.


[fblike]



Kilder
1. https://www.nature.com/articles/s41401-022-00998-0

2. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34108510/

3. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34235261/

4. https://journals.asm.org/doi/pdf/10.1128/jvi.00057-22

5. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11801740/

6. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8159090/pdf/ijms-22-05336.pdf

7. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3975006/pdf/zbc9547.pdf

8. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19251947/

9. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31108101/

10. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8379703/pdf/main.pdf

11. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1895359/

12. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35054983/

13. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8159090/

14. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26307669/

15. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/11801740/

16. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15144459/

17. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8235362/

18. https://www.nature.com/articles/ncomms11848

19. https://www.nature.com/articles/s41423-022-00887-w

20. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/10948088/

21. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0006349517305726

22. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24480876/

23. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19472920/

24. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35071409/

25. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33783396/

26. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7204428/

27. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33964332/

28. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8643044/

29. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC8538446/

30. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33012495/

31. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21203981/

32. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23857982/

33. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/28345606/

34. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0165614720301656

35. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29950142/

36. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34254825/

37. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34308769/

38. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34184072/

39. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33295606/

40. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4775847/

41. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35319225/

42. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/14558943/

43. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19956890/

44. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30813369/

45. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35766158/

46. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34373972/

47. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32711925/

48. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35304580/

3 tips mot digitalt øyestress

Blått lys fra LED-lamper og digitale skjermer kan gi oksidativt stress på netthinnen, med konsekvenser som tørre og slitne øyne, tåkesyn og konsentrasjonsvansker. Ikke minst svekker det synet, ødelegger søvnkvaliteten, og kan gi permanente skader på synsnerven (1). Siden vi ofte er avhengige av teknologi, bør vi redusere dette stresset til et minimum. Her er 3 ting du kan gjøre for å beskytte deg mot digitalt øyestress.


Blått lys-reduserende programvare

Iris er et blått lys-reduserende program som finnes til de fleste plattformer. Det skrur ned nivået av blått lys fra skjermen til en lavere og mer rødlig fargetemperatur.

Du kan også stille det inn til å automatisk skru ned det blå lyset om kvelden før du skal sove. Dermed unngår du at det blå lyset utsetter melatonin-utskillelsen, og du får en dypere og bedre søvn (2).

Hør denne TED-talken fra Iris-skaper Daniel Georgiev om hvordan teknologien dreper øynene våre:

Sjekk ut Iris her.


Blue-blocking briller

Blått lys-blokkerende briller er briller med spesielle belegg som fjerner de korte blå bølgelengdene.

Dette reduserer stresset på øynene, og gjør at du kan se lenger på skjermen uten ubehag. Mange opplever også at de kan slappe bedre av i blikket, som gjør det mer behagelig å se eller lese.


Sulforafan

Studier har vist at sulforafan kan beskytte synscellene i netthinnen mot blått lys-indusert oksidativ skade. Dette skjer ved at sulforafan aktiverer immungenet Nrf2, som deretter øker nivåene av antioksidanter i øyet. Dette gir synscellene økt beskyttelse, og hindrer at skjermlyset tørker ut øynene.

En studie fra 2021 viste at sulforafan beskyttet øynene fra blått lys-indusert celleskade, reduserte nivået av oksidativt stress, og økte nivåene av antioksidanten glutation (3).

Sulforafan beskyttet cellene mot celledød (apoptose) og gjenopprettet normal autofagi, eller vedlikehold av cellene. Økt autofagi og antioksidanter gjorde cellene i stand til å tåle mer lys.

En annen studie fra 2017 viste at Nrf2 er ansvarlig for å beskytte øynene mot blått lys (4).
Sulforafan er den mest potente Nrf2-aktivatoren som finnes.

Når vi blir eldre øker det oksidative stresset i kroppen, og vi har mindre antioksidanter å beskytte cellene med. En studie fra 2021 viste at Nrf2-aktivering i 8 uker ga en betydelig reduksjon av tørre øyne og aldringsrelatert øyestress (5).

SulforaPlus er den enkleste og billigste måten å få i deg sulforafan på.

Bruk rabattkoden «hippocrates» på www.sulforaplus.no

Bestill her

Kilder

  1. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24682673/
  2. https://academic.oup.com/jcem/article/88/9/4502/2845835
  3. https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0041008X21001526?via%3Dihub
  4. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27923559/
  5. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/33159886/

Sulforafan – Brokkoliens best bevarte hemmelighet

Nyere studier viser at rødvin og gurkemeie gir sin antioksidative virkning ved å aktivere «ungdomsgenet» Nrf2. Stoffet sulforafan fra brokkoli er over ti ganger mer potent – og mer biotilgjengelig – enn andre kjente Nrf2-aktivatorer. Dette regnes som immunforsvarets hovedbryter, og øker leverens avgiftningskapasitet. I tillegg øker nivåene av kroppens viktigste antioksidant, glutation. Forskere konkluderer med at Nrf2 sinker aldringsprosessen, og beskytter cellene mot sykdom og forfall, fordi nivåne synker med alderen.


Nutrigenomikk

Forståelsen av at fytonæringsstoffer i plantemat kan endre kroppens genuttrykk har skapt forskningsfeltene nutrigenomikk og nutrigenetikk, basert på en kombinasjon av ernæringsvitenskap, biokjemi, molekylærbiologi og genomikk. Av de mer enn 5000 fytonæringsstoffene som finnes i mat, har forskere identifisert en håndfull stoffer med betydelig nutrigenomisk potensiale. Over 2000 vitenskapelige artikler har identifisert sulforafan, et isothiocyanat (ITC) fra brokkoli, som spesielt lovende på dette feltet. Evnen visse matvarer har til å skru på gunstig genetikk gir ernæringsvitenskapen en ny dimensjon, ved ikke bare å tilføre mikro- og makronæringsstoffer, men å endre kroppens avgiftnings- og forbrenningsveier, og dermed gi en akkumulativ og eksponensiell effekt på kroppens helsetilstand og velvære (1).

Det nutrigenomikken har vist oss er at ingen multivitaminer kan sammenlignes med de potente fytonæringsstoffene vi finner i blant annet grønn te, druekjerner, brokkolispirer, rødvin, gurkemeie, granateple og oliven. Vi har også lært noe viktig om hvordan disse medisinske molekylene skaper sin antioksidative virkning i kroppen. Forskningen tyder på at de ikke fungerer som direkte antioksidanter, som tidligere antatt, men indirekte, ved å endre kroppens genuttrykk og signalveier (2).

Resveratrol og curcumin, de kjente polyfenolene fra rødvin og gurkemeie, har dessverre en relativt lav biotilgjengelighet i kroppen på mellom 2 og 20% (3). Koking og prosessering kan også redusere biotilgjengeligheten til disse stoffene (4). Til sammenligning har sulforafan en biotilgjengelighet på hele 82% (5).

Mesteparten av forskningen som er gjort på sulforafan har tatt utgangspunkt i brokkolispirer i stedet for fullvokst brokkoli, og mye av pionerarbeidet rundt dette begynte ved Johns Hopkins Universitetet i 1992 av Dr. Paul Talalay og hans kolleger oppdaget at sulforafan kan beskytte kroppen mot kreftfremkallende stoffer, og dermed forebygge mot kreftutvikling (6).

Oppdagelsen av sulforafan havnet på forsiden av New York Times den 15. mars 1992, med overskriften “Potent chemical to fight cancer seen in broccoli”.

Forskergruppen ved Johns Hopkins fant at tre dager gamle brokkolispirer inneholdt 10-100 ganger høyere konsentrasjoner av glukorafanin, sammenlignet med fullvokst brokkoli. Dette er forstadiet til sulforafan, som blir omgjort ved hjelp av enzymet myrosinase.

I et forsøk på å identifisere planter med potensiale for kreftbehandling, fant de at spirer var høyst effektive i å redusere forekomsten, utbredelsen og vekstraten av brystsvulster i dyreforsøk.
Forståelsen av at små mengder brokkolispirer kan gi like god kreftbeskyttelse som større mengder brokkoli skapte et forskningsmiljø ved Johns Hopkins som opprettet The Chemoprotection Center i 1992, og The Brassica Chemoprotection Laboratory i 1993 for å forske videre på sulforafanets helseegenskaper i forbindelse med kreft.

Forskerteamet ved Johns Hopkins har brukt flere tiår på å forstå de grunnleggende molekylære systemene kroppen bruker for å beskytte seg selv fra skade, og hvordan disse kunne optimaliseres ved hjelp av næringsstoffer fra planteriket. De oppdaget at disse avgiftningsenzymene normalt ikke fungerte ved full kapasitet, men at sulforafan var i stand til å gjøre dem langt mer effektive (7).

De siste to tiårene har vist en økende interesse for brokkoliens helserolle, etter resultater viste at akivering av avgiftningsenzymer kan være ansvarlig for mesteparten av helsefordelene ved grønnsaker (8).

Etter å ha isolert sulforafan, fant forskergruppen ved Johns Hopskins at den var en betydelig og svært potent aktivator av fase 2 avgiftningsenzymer i leveren, som er helt nødvendige for både å avgifte steroider og en lang rekke helseskadelige miljøgifter (9-11).

De konkluderte med at sulforafanets effekt på avgiftningsenzymene i kroppen kan i betydelig grad forklare brokkoliens kreftbeskyttende virkning. Måten sulforafan økte disse enzymnivåene på indikerte at det dreide seg om en nutrigenomisk effekt, selv om mekanismene for å forklare dette ikke var kjent på det tidspunktet. Det skulle gå enda to år før sulforafanets virkningsmekanismer ble kjent. I 1994 ble Nrf2 oppdaget som virkningsmekanismen til sulforafan, og ga startskuddet for en rekke nutrigenomiske studier av sulforafan og andre fytonæringsstoffers innvirkning på genttrykket (12).
Siden denne banebrytende oppdagelsen i 1994 har Nrf2 vært tema for over 5,500 MEDLINE publiserte artikler.


Ungdomsgenet Nrf2

NRF2 har blitt beskrevet som en hovedregulator av celleforsvar og avgiftning (13), “the master redox swich” (14), en “guardian of health span” og “gatekeeper of species longevity” (15).

Selv om sulforafan interagerer med en rekke biokjemiske signalveier, ser effekten på den redoks-sensitive transkripsjonsfaktoren Nrf2 (nuclear factor erythroid 2-related factor 2) ut til å være ansvarlig for mesteparten av dens gunstige helseeffekter (16).
I de siste tre tiårene har Nrf2 vist seg som en nøkkelmodulator av cellenes primære forsvarsmekanismer, med økt beskyttelse mot flere skadelige miljøgifter og karsinogener (17).

Betydelig forskning har fokusert på Nrf2’s rolle i å hindre karsinogene stoffer i å bli nedbrutt til giftige metabolitter, spesielt ved induksjon av fase 2 avgiftningsenzymet NAD(P)H:quinone reductase (NQO1) (18).
Fase 2 avgiftningsenzymene som aktiveres av sulforafan har en relativt lang halveringstid, og kan forbli aktive i kroppen i flere dager. En studie på pigment epitelceller i retina fant at (ARPE-19),NAD(P)H:quinone reductase forble aktivt i mer enn 5 dager (19).

Som en forsterker av forsvarssystemet til pattedyr mot ulike stressfaktorer, sitter Nrf2 mellom vår tidligere forståelse av oksidativt stress, og de indre mekanismene cellene bruker for å takle det. Forsøk på å motvirke oksidativt stress ved hjelp av “antioksidant” vitamintilskudd har vært skuffende (20).

Flere fytonæringsstoffer har evnen til å aktivere Nrf2 og dermed skru på gener (21) som kollektivt regulerer mye av cellens indre forsvarssystemer, og dermed øker livslengden til cellene (22). Dette funnet kan være av stor betydning, siden sykdommer kjent for å oppstå ved høyt oksidativt stress kan vise seg å respondere bedre på en epigenetisk forsterkning av celleforsvaret via Nrf2 aktivering, sammenlignet med å spise direkte-virkende antioksidanttilskudd (23).

Dyrestudier viser at Nrf2-aktiviteten reduseres betydelig ved aldring, sammenlignet med unge nivåer (24-25). Oppregulering av Nrf2-aktiviteten kan dermed potensielt øke livslengden, opprettholde god helse og livskvalitet, og et sterkt immunforsvar langt inn i alderdommen (26).

Forklaringen av mekanismen for hvordan Nrf2 fungerer som en “bryter”, som aktiverer et helt arsenal av cellebeskyttende gener, innleder et nytt og spennende paradigme i ernæringsvitenskapen. Identifiseringen av Nrf2 ga det første hintet om at bioaktive kostbaserte stoffer, som sulforafan, hadde potensialet til å koordinert påvirke et stort antall funksjons-spesifikke gener (27).

Av særlig betydning er effekten Nrf2 har på enzymet glutamyl-cysteine synthetase, som regulerer produksjonen av glutation (GSH), og dermed gir økte GSH nivåer i cellene (28).

Glutation spiller viktige roller i antioksidantforsvar, forbrenning av næringsstoffer og regulering av cellulære prosesser, inkludert genuttrykk, DNA- og proteinsyntese, celledeling, apoptose (programmert celledød), signaloverføring og immunrespons. Glutationmangel bidrar til oksidativt stress, som spiller en nøkkelrolle i utviklingen av en rekke sykdommer, inkludert Alzheimer’s (29), Parkinson’s, leversykdom, cystisk fibrose, AIDS, kreft, hjerteinfarkt, slag og diabetes. Ny kunnskap om sulforafan og andre Nrf2 aktivatorer’s evne til å øke glutationnivået i kroppen, er kritisk for uviklingen av effektive strategier for helseforbedring og behandling av disse sykdommene (30).

CD verdien viser at sulforafan er den kraftigste antioksidanten hittil identifisert av vitenskapen.


Sulforafan er en potent Nrf2-aktivator med fortløpende oppregulering av celleforsvar og avgiftning (31). Sammenlignet med gurkemeie er sulforafan over dobbelt så potent og mer enn fem ganger så biotilgjengelig. I cellekulturer har sulforafan vist seg å gi effekt innen 30 minutter på bronkie epitelceller (32). Ved microarray analyse av sulforafanets effekt i leveren, fant forskere at uttrykksnivået av 1725 gener ble økt etter 3 timers eksponering, og hele 3396 gener ble oppregulert etter 12 timer. Ved å sammenligne effekten ved ulike tidspunkt fant de at maksimal endring skjedde ved 12 timer etter en enkelt dose av sulforafan. Genene som blir oppregulert av Nrf2 har en rekke funksjoner som antioksidanter og cellebeskyttende proteiner, avgiftningsenzymer, varmesjokk proteiner, vekstfaktorer og tungmetallbindende proteiner (33).


Mental helse

I en 27-årig prospektiv kohortstudie på kognitiv svikt blant eldre kvinner (? = 15,080), fant forskerene at de med høyest inntak av brokkoli beholdt sin kognitive helse i større grad de som spiste lite brokkoli, med en tydelig mengdesammenheng mellom inntak og kognitiv tilstand (34).
Forskning viser at sulforafan kan beskytte hjernecellene og nervesystemet mot skade fra inflammatoriske autoimmune tilstander (35).

Nåværende klinisk behandling av store mentale forstyrrelser som autismespekteret, depresjon og Alzheimer’s er dessverre langt fra optimal. Nyere vitenskapelige fremskritt tyder på at mangeltilstander i kroppens antioksidative immunforsvar er en betydelig årsak til utviklingen av disse sykdommene.
Disse funnene har gjort sulforafan til en relevant behandlingskandidat, for sin evne til å oppregulere en rekke antioksidanter og beskytte nevroner mot oksidative skader, gjennom aktivering av Nrf2 (36).
Siden den krysser blod-hjerne barrieren, kan den påvirke sentralnervesystemet direkte.

De siste årene har flere studier vist sulforafan’s nevrobeskyttende virkning på mentale forstyrrelser, gjennom hemming av oksidativt stress, nevroinflammasjon og nervedød (37).
I tillegg til økt oksidativt stress er autisme knyttet til en dysfunksjonell immunreaksjon (Th17), som studier har vist kan effektivt korrigeres av sulforafan (38).
Sulforafan kan også normalisere glutation-nivåene i personer med autisme (ASD) og depresjon (39).
Dette har i dyreforsøk vist seg å reversere amyloid-beta indusert depresjon (40).

I en studie av 44 menn i alderen 13-27 med diagnosen ASD i 2021 fant forskerene en betydelig 34% reduksjon i avvikende oppførsel, og 17% bedre sosial respons, blant barna som fikk sulforafan, sammenlignet med placebogruppen. Det ble samtidig målt betydlige forbedringer i glutationstatus, forbrenning og inflammasjonsmarkører (41).
En 19 ukers studie av 30 barn med ASD viste at sulforafan kan betydelig forbedre både irritabilitet og hyperaktivitet (42).

Postmortem hjerneprøver av pasienter med en historie av mentale forstyrrelser, som depresjon og schizofreni, viste færre Nrf2 proteiner i hjernen (43).
Lignende resultater har blitt sett i mus med en arvelig depresjon, som kan gjenopprettes og rebalanseres ved hjelp av sulforafan, noe som tyder på at sulforafan beskytter nevronene fra oksidativ skade gjennom Nrf2 signalveien (44).

Plaststoffer som phtalatet DEHP er et av de mest brukte stoffene i plastleketøy, vinylgulv og medisinske apparater. Det slipper lett ut i miljøet og fører til menneskelig eksponering gjennom ulike ruter, og har blitt knyttet til økt oksidativt stress i flere organer i dyre- og menneskeskestudier.
Økte nivåer av DEHP har blitt funnet i barn med ASD, noe som tyder på en sammenheng mellom phtalat-eksponering og ASD.
I 2021 fant forskere at når autisme-mus ble utsatt for dette stoffet økte nivået av oksidativt stress, men Nrf2 ble ikke aktivert, noe som reduserte antioksidant-nivåene og ga en forverring av den autistiske atferden (45).

Den samme forskergruppen viste i 2019 at autisme-atferd er knyttet til høyt oksidativt stress og en manglende antioksidant respons, men det var først i 2021 at Nrf2-hemming ble identifisert som årsaken.
I februar i år viste et omfattende internasjonalt forskerteam at ulike kombinasjoner av hormonforstyrrende miljøgifter (EDC) kan gi nedsatt språkevne og ordforråd, ved nivåer målt i gravide kvinner, selv om de individuelle stoffene var innenfor grenseverdiene.


Ved å studere 1874 mor-barn par identifiserte de kombinasjoner av kjemikalier, målt under tidlig svangerskap, assosiert med sen språkutvikling eller lav fødselsvekt (46).
Sulforafan’s evne til å oppregulere Nrf2 og kroppens avgiftningskapasitet og redusere oksidativt stress kan forklare hvorfor den har vist seg effektiv ved et bredt spekter av mentale lidelser (47).
Depresjon har blitt stadig knyttet til inflammasjonstilstander, og en studie viste at mus utviklet depressiv atferd etter at Nrf2 var skrudd av, i tillegg til handlingslammelse, tregere bevegelser og reduserte nivåer av dopamin og serotonin. Induksjon av Nrf2 ved sulforafan viste seg å gi antidepressive effekter, og forfatterene konkluderer med at induksjon av Nrf2 kan bli det nye målet for fremtidens antidepressiva (48).


Nevrogenese

Ved aktivering av Nrf2 beskyttes de ulike kompleksene i mitokondriene fra skade, og stimuleres til å vokse og formere seg. Dysfunksjonelle mitokondrier har blitt knyttet til autismespekteret (ASD) og Alzheimer’s sykdom (49).

En studie gjort I 2014 viste at sulforafan betydelig økte overlevelsen til nevroner utsatt for aluminium i forsøk på å simulere Alzheimer’s sykdom. Musene som fikk sulforafan hadde flere hjerneceller, oppførte seg mer normalt, og hadde mindre aluminium I hjernen enn kontrollgruppen, nøyaktig målt ved hjelp av atomabsorpsjonsspektrometri (50). Forfatterene av studien konkluderer med at sulforafan har betydelig evne til å redusere nevrologiske atferdsavvik ved øke antall hjerneceller, og mekanismen antas å være økt avgiftning av aluminium og samtidig økt nydannelse av nerveceller i Hippocampus, kalt nevrogenese.

Hver dag fødes det 700 nye nevroner i hippocampus i hjernen (51). Her ligger de og modnes om til stamceller som kroppen kan bruke til å erstatte gamle eller syke celler.
Det er hastigheten på nevronenes modningsprosess som reduseres ved alder, sykdom og oksidativt stress, og dermed begrenser hjernens evne til å reparere seg selv.

Sulforafan ble i 2017, selv ved lave doser, vist å stimulere nevrale stamceller (NSC) til økt deling, vekst og spesialisering av NSC til funksjonelle nevroner (52). Gjennom økt evne til produksjon av nye stamceller til hjerneceller, kan sulforafan beskytte mot demens og andre aldringsrelaterte nevrodegenerative sykdommer.


Blodsukker og diabetes

I en klinisk studie ledet av Anders Rosengren, MD, PhD, i 2017, ble genuttrykksprofiler og sykdomsmønster (sykdomspåvirket vev) for diabetes type 2 brukt for å finne et legemiddel som matchet disse profilene (53).De analyserte data om genuttrykk for å identifisere et sykdomsmønster for type 2 diabetes i levervev.

Ved å søke i en database av 3800 legemidler ble sulforafan identifisert som det stoffet med aller størst potensiale for å reversere det diabetiske sydomsmønsteret.
Det ble funnet at sulforafan reduserte den forhøyede glukoseproduksjonen fra leverceller ved å aktivere Nrf2, og reverserte sykdomsmønsteret i leveren til diabetessyke dyr.

Glukoseintoleransen ble forbedret i lignende grad som metformin, men uten bivirkninger. Sulforafan reduserte fastende blodsukker og glykert hemoglobin (HbA1c) i overvektige pasienter med dysregulert type 2 diabetes. I tillegg ble levercellene beskyttet fra diabetesutløsende skader som ellers ville ha økt glukoseproduksjonen med 34%. Den totale glukoseproduksjonen ble også redusert med 45% ved hjelp av sulforafan, noe som indikerer et mer stabilt blodsukker og effektivt opptak i cellene. Metformin reduserer ikke leverens glukoseproduksjon, men reduserer i stedet blodsukkeret ved å øke cellenes glukoseopptak.
Forhøyet glukoseproduksjon i leveren er en nøkkelfaktor i utviklingen av type 2 diabetes.

Nrf2 ble identifisert som sulforafanets virkningsmekanisme for lavere glukoseproduksjon i leveren. Dette ble verifisert gjennom å skru av Nrf2, noe som mer enn doblet glukoseproduksjonen og dempet sulforafanets effekt. Dette tyder på at mye av sulforafanets virkning på diabetes type 2 skydes nedregulering av glukoseproduserende enzymer via aktivering av Nrf2, selv om også andre mekanismer kan være involverte i mindre grad. For å se om sulforafan kunne hindre utviklingen av glukoseintoleranse ble hannrotter satt på et høyfettkosthold i 15 uker, hvor halvparten fikk sulforafan i tillegg.

Gjennom hele perioden var blodsukkeret i gjennomsnitt 7,5% lavere blant rottene som fikk sulforafan, sammenlignet med kontrollgruppen. Det ble også sett en betydelig forbedring av insulinsensitivitet. Funnene viser at sulforafan var i stand til hindre utviklingen av kostindusert glukoseintoleranse fra både et 45% høyfettkosthold og et 60% høyfruktosekosthold. Studien fant en korrelasjon mellom overvekt og høy glukoseproduksjon i leveren, noe som er i samsvar med andre studier som også viser forhøyet glukoseproduksjon blant overvektige (54-55). Blant musene som fikk sulforafan var økningen i glukoseproduksjon helt borte, selv om musene var overvektige. Dette tyder på at sulforafan kan beskytte mot utvikling av type 2 diabetes blant overvektige.

Når de ga sulforafan til type 2 diabetikere fant de at fastende blodsukker ble redusert, fra et gjennomsnitt på 9 mM i kontrollgruppen, til 8,3 mM etter brokkolispirebehandling i 12 uker. Dette tilsvarer en 9,2% reduksjon i fastende blodsukker, noe som muliggjør lavere doser metformin. Tidligere studier har vist at forhøyet fastende blodsukker blant type 2 diabetikere nesten utelukkende skyldes økt glukoseproduksjon i leveren (56).

Sulforafan beskytter også mot diabeteskomplikasjoner som nevropati, nyresvikt og aterosklerose på grunn av sine systemiske antioksidanteffekter (57-59).


Erucin – Sulforafans ukjente tvilling

Et annet argument for et ‘whole food’ sulforafantilskudd er at brokkolispirer også inneholder et annet potent glukosinolat kalt glucoerucin. Dette blir omgjort til erucin av myrosinase, og kan omdannes til sulforafan, og vice versa, i kroppen.De fleste sulforafantilskuddene på markedet er enten ekstrakter uten bioaktiv myrosinase, eller stabiliserte sulforafat-isolater uten resten av næringsstoffene i brokkoli tilstede. Dermed går man glipp av erucin, et annet potent glukosinolat som også omdannes, ved hjelp av myrosinase, fra glukoerucin til erucin.

Erucin har blitt vist i studier å normalisere blodtrykket til hypertensive rotter med opptil 25% reduksjon (60). Ved å slippe hydrogensulfid (H2S) inn i de glatte muskelcellene i aorta, hyperpolariserer erucin cellemembranen og induserer vasodilasjon, eller utvidelse av aortaringene. Blodtrykket ble ytterligere redusert når endotel nitrogenoksid var tilstede. Studier har vist at noe av sulforafanet som tas opp I kroppen blir omgjort til erucin, og i brokkolispirer får du begge deler. Helsegevinstene kommer trolig fra den kombinerte effekten av både sulforafan og erucin (61).


Erucin har gjennom studier vist seg å hindre kreftspredning ved å hemme microtubule-avhengige cellefunksjoner i brystkreftceller (62). En av mekanismene for dette ser ut til å være oppregulering av kroppens redox-status gjennom selenoproteinet og den kraftige antioksidanten thioredoxin reductase 1 (TrxR1).
Ekstra selentilskudd økte nivået av TrxR1 med opptil 9 ganger (63).

Apoptose vs. autofagi

Siden erucin virker redox-negativt (øker pH), kan den hindre spredning uten å ta livet av cellene ved apoptose (celledød) fra overdose av reaktive oksygenforbindelser (ROS), slik mange oksidative redox-positive behandlinger gjør (64). Erucin og sulforafan motvirker celledød ved å aktivere Nrf2 og autofagi, og avgifter dermed ROS-dannende toksiner før cellen blir tvunget til å iverksette apoptose.

En studie fra 2018 viste at kadmium induserte kreft i celler ved å danne ROS, noe som økte de destruktive proteinene Tumor Necrosis Factor-α (TNF-α) og Nuclear Factor-kappa B (NF-κB) og inflammasjonsproteinet COX-2 (65). Forskerene observerte at hemming av ROS hindret kreftdannelse, og konkluderte med at ROS var viktige årsaksfaktorer, i tillegg til det inflammatoriske mikromijøet kadmium skapte i cellene. Studien viste at kadmiumforgiftede celler manglet evnen til autofagi, eller resirkulering av organeller i cellen. Dette medførte en progressiv akkumulering av toksiner og ROS i cellen.

Autofagi er en grunnleggende overlevelsesmekanisme i cellene fordi den renser cytoplasma for uønskede og giftige strukturer. Autofagireseptoren p62 oppregulerer Nrf2 for å støtte avgiftningen av cellene. Nrf2 oppregulerte også p62 gjennom en positiv feedback mekanisme, og økte cellemotstanden mot apoptose i takt med et renere cellemiljø. I friske celler økte sulforafan autofagi, aktiverte Nrf2 og reduserte ROS. Kadmiumforgiftning hindret cellen i å reparere seg selv ved hjelp av autofagi, og økningen av ROS og oksidativt stress medførte karsinogene cellemutasjoner.

Sulforafan gjenoppretter cellenes evne til autofagi, og reduserer dermed både forgiftningsnivået og forgiftningsmarkøren p62. Studier har vist at kreftceller har mistet evnen til autofagi, og har forhøyde p62-nivåer som følge av ROS-akkumulering i cellene. Forskere har foreslått at autofagiens rolle for cellehygiene er å sørge for at p62, og dermed giftbelastningen, ikke overstiger høye nivåer. Økte p62-nivåer er vanligvis positive for normale celler med normal autofagi-evne, fordi det øker cellens avgiftningshastighet. I autofagi-hemmede kreftceller stiger p62 ukontrollert fordi giftnivået har overbelastet cellens evne til avgiftning.

Høye p62-nivåer er en forutsetning og regulator for kreftutvikling, og prognosene er verre med økende nivåer (66). Gjenopprettelse av normal autofagi, avgiftning og dermed reduserte p62-nivåer, kan være sulforafans hovedmekanisme for kreftbeskyttelse.

Biotilgjengelighet

Å spise rå brokkoli er dessverre ikke – uavhengig av Bama-kampanjer – en effektiv måte å få i seg sulforafan på, grunnet de enorme mengdene man må spise for å få i seg en virksom dose. Kokt brokkoli har heller ingen sulforafan, siden enzymet myrosinase ødelegges etter bare 3 minutters steaming (67). Fem minutter i mikrobølgeovn resulterte i 74% tap av glukosinolater, mens 33% ble borte under høytrykkskoking. Selv åpen luft lagring av brokkoli under transport og eksponering i butikkhyller gjør at 55% av glukosinolatene går tapt etter 3 dager og lagring i plastposer ved 22 grader C kan gi samme reduksjon av sulforafan etter 7 dager (68).

En annen faktor som avgjør sulforafaninntak er at frøene har relativt store variasjoner i innhold av glukosinolater, og brokkolibønder velger vanligvis heller frø på bakgrunn av pris og lett tilgjengelighet, enn innhold av sulforafan (69). Dermed er det usikkert om brokkolispirene du finner i butikken er gode kilder til glukosinolater. Frem til Mattilsynet tillater helsepåstander i forbindelse med brokkoli, har ikke bøndene noe incentiv til å velge frø med høyere innhold av sulforafan.

Studier har vist at hele brokkolispirer gir både raskere opptak og 7-12 ganger høyere sulforafannivåer målt I blodet, sammenlignet med et standardisert sulforafanekstrakt uten enzymet myrosinase (61). Urinmålinger over 24 timer viste fem ganger mer sulforafan ved hele spirer enn forhåndsaktivert ekstrakt. I tillegg til at isolerte sulforafanekstrakter, uten myrosinase, har ca tre ganger dårligere opptak, er de også svært varmefølsomme med kort holdbarhet og oppbevaring i kjøleskap.

En annen studie fra 2011 viste at sulforafanekstrakt bare hadde en biotilgjengelighet på 19%, mens hele spirer ga en biotilgjengelighet på 74% (70).


SulforaPlus

Det skulle altså gå 30 år fra sulforafan ble oppdaget ved Johns Hopkins i 1992 til det kom et effektivt sulforafanprodukt på markedet. Etter mange forsøk og nyttige lærepenger har SulforaPlus satt en ny standard for hva som kan forventes av kvalitet og virkning i kroppen.

SulforaPlus er det eneste brokkolispiretilskuddet på markedet som kan sammenlignes med ferske spirer, med garantert labsertifisert innhold av sulforafan gjennom bioaktiv myrosinase-omdannelse av glukosinolatene.
Siden SulforaPlus er basert på hele brokkolispirer får du den beste biotilgjengeligheten, og samtidig synergieffekten av alle de andre næringsstoffene, inkludert det nesten like potente stoffet erucin.

SulforaPlus er økologisk dyrket, og utviklet på bakgrunn av 10 års forskning på jakt etter det ultimate sulforafanproduktet. Siden det er store innholdsforskjeller blant brokkolifrø, har SulforaPlus valgt de frøene med aller høyest innhold av glukorafanin. At disse frøene har opptil 10 ganger mer, gjør at bare 2 kapsler kan sammenlignes med 100 gram ferske brokkolispirer. Ekstra myrosinase-enzymer fra bioaktive reddikspirer gjør deg trygg på at alle glukosinolatene blir aktivert i kroppen til sulforafan/erucin. Med overlegen biotilgjengelighet (61), lang holdbarhet og stabilitet, i tillegg til labmålinger som sikrer garantert sulforafanmengde i hver eneste batch, setter SulforaPlus gullstandarden og markerer seg som et kvalitetsprodukt i verdensklassen.

Bruk rabattkoden “hippocrates” for å få 100 kr rabatt på abonnement.

Bestill her

Følg SulforaPlus på Facebook for nyheter og mer informasjon.


[fblike]






Kilder

  1. A. M. Ares, M. J. Nozal, and J. Bernal, “Extraction, chemical characterization and biological activity determination of broccoli health promoting compounds,” Journal of Chromatography A, vol. 1313, pp. 78–95, 2013.
  2. D. E. Stevenson and R. D. Hurst, “Polyphenolic phytochemicals—just antioxidants or much more?” Cellular and Molecular Life Sciences, vol. 64, no. 22, pp. 2900–2916, 2007. H. Sies, “Polyphenols and health: update and perspectives,”Archives of Biochemistry and Biophysics, vol. 501, no. 1, pp. 2–5, 2010.
  3. M. Hu, “Commentary: bioavailability of flavonoids and polyphenols: call to arms,” Molecular Pharmaceutics, vol. 4, no. 6, pp. 803–806, 2007.
  4. M. D’Archivio, C. Filesi, R. Var`ı, B. Scazzocchio, and R.Masella, “Bioavailability of the polyphenols: status and controversies,” International Journal of Molecular Sciences, vol. 11, no. 4, pp.1321–1342, 2010.
  5. N. Hanlon, N. Coldham, A. Gielbert et al., “Absolute bioavailability and dose-dependent pharmacokinetic behaviour of dietary doses of the chemopreventive isothiocyanate sulforaphane in rat,” British Journal of Nutrition, vol. 99, no. 3, pp. 559–564, 2008.
  6. J. W. Fahey, Y. Zhang, and P. Talalay, “Broccoli sprouts: an exceptionally rich source of inducers of enzymes that protect against chemical carcinogens,” Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, vol. 94, no. 19, pp. 10367–10372, 1997.
  7. Y. Zhang, P. Talalay, C.-G. Cho, and G. H. Posner, “A major inducer of anticarcinogenic protective enzymes from broccoli: Isolation and elucidation of structure,” Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, vol. 89, no. 6, pp. 2399–2403, 1992.
  8. H. J. Prochaska, A. B. Santamaria, and P. Talalay, “Rapid detection of inducers of enzymes that protect against carcinogens,” Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, vol. 89, no. 6, pp. 2394–2398, 1992.
  9. K. Singletary and C. MacDonald, “Inhibition of benzo[a]pyrene- and 1,6-dinitropyrene-DNA adduct formation in human mammary epithelial cells bydibenzoylmethane and sulforaphane,” Cancer Letters, vol. 155, no. 1, pp. 47–54, 2000.
  10. E. L. Cavalieri and E. G. Rogan, “Depurinating estrogen-DNA adducts in the etiology and prevention of breast and other human cancers,” Future Oncology, vol. 6, no. 1, pp. 75–91, 2010.
  11. D. J. Madureira, F. T. Weiss, P. Van Midwoud, D. E. Helbling, S. J. Sturla, and K. Schirmer, “Systems toxicology approach to understand the kinetics of benzo(a)pyrene uptake, biotransformation, and DNA adduct formation in a liver cell model,”Chemical Research in Toxicology, vol. 27, no. 3, pp. 443–453, 2014.
  12. P. Moi, K. Chan, I. Asunis, A. Cao, and Y.W. Kan, “Isolation of NF-E2-related factor 2 (Nrf2), a NF-E2-like basic leucine zipper transcriptional activator that binds to the tandem NF-E2/AP1 repeat of the beta-globin locus control region,” Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, vol. 91, no. 21, pp. 9926–9930, 1994.
  13. J.-M. Lee and J. A. Johnson, “An important role of Nrf2-ARE pathway in the cellular defense mechanism,” Journal of Biochemistry and Molecular Biology, vol. 37, no. 2, pp. 139–143, 2004.
  14. Y.-J. Surh, J. K. Kundu, and H.-K. Na, “Nrf2 as a master redox switch in turning on the cellular signaling involved in the induction of cytoprotective genes by some chemopreventive phytochemicals,” Planta Medica, vol. 74, no. 13, pp. 1526–1539, 2008.
  15. K. N. Lewis, J. Mele, J. D. Hayes, and R. Buffenstein, “Nrf2, a guardian of healthspan and gatekeeper of species longevity,” Integrative and Comparative Biology, vol. 50, no. 5, pp. 829–843, 2010.
  16. J.-M. Lee, J. Li, D. A. Johnson et al., “Nrf2, a multi-organ protector?” The FASEB Journal, vol. 19, no. 9, pp. 1061–1066, 2005.
  17. N. F. Villeneuve, A. Lau, and D. D. Zhang, “Regulation of the Nrf2-keap1 antioxidant response by the ubiquitin proteasome system: an insight into cullin-ring ubiquitin ligases,” Antioxidants & Redox Signaling, vol. 13, no. 11, pp. 1699–1712, 2010.
  18. M. Cuendet, C. P. Oteham, R. C. Moon, and J. M. Pezzuto, “Quinone reductase induction as a biomarker for cancer chemoprevention,” Journal of Natural Products, vol. 69, no. 3, pp. 460–463, 2006.
  19. X. Gao, A. T. Dinkova-Kostova, and P. Talalay, “Powerful and prolonged protection of human retinal pigment epithelial cells, keratinocytes, and mouse leukemia cells against oxidative damage: the indirect antioxidant effects of sulforaphane,” Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, vol. 98, no. 26, pp. 15221–15226, 2001.
  20. C.Hart, R. Cohen,M. Norwood, andJ. Stebbing, “The emerging harm of antioxidants in carcinogenesis,” Future Oncology, vol. 8, no. 5, pp. 535–548, 2012.
  21. R. Hu, C. Xu, G. Shen et al., “Gene expression profiles induced by cancer chemopreventive isothiocyanate sulforaphane in the liver of C57BL/6J mice and C57BL/6J/Nrf2 (-/-) mice,” Cancer Letters, vol. 243, no. 2, pp. 170–192, 2006.
  22. M.-K. Kwak, N. Wakabayashi, K. Itoh, H. Motohashi, M. Yamamoto, and T. W. Kensler, “Modulation of gene expression by cancer chemopreventive dithiolethiones through the Keap1-Nrf2 pathway: identification of novel gene clusters for cell survival,” The Journal of Biological Chemistry, vol. 278, no. 10, pp. 8135–8145, 2003.
  23. A. Rahal, A. Kumar, V. Singh et al., “Oxidative stress, prooxidants, and antioxidants: the interplay,” BioMed Research International, vol. 2014,Article ID 761264, 19 pages, 2014.
  24. G. P. Sykiotis, I. G. Habeos,A.V. Samuelson, and D. Bohmann, “The role of the antioxidant and longevity-promoting Nrf2 pathway in metabolic regulation,” Current Opinion in Clinical Nutrition and Metabolic Care, vol. 14, no. 1, pp. 41–48, 2011.
  25. J. H. Suh, S. V. Shenvi, B. M. Dixon et al., “Decline in transcriptional activity ofNrf2 causes age-related loss of glutathione synthesis, which is reversible with lipoic acid,” Proceedings of the NationalAcademy of Sciences of theUnited States ofAmerica, vol. 101, no. 10, pp. 3381–3386, 2004.
  26. K. N. Lewis, J. Mele, J. D. Hayes, and R. Buffenstein, “Nrf2, a guardian of healthspan and gatekeeper of species longevity,” Integrative and Comparative Biology, vol. 50, no. 5, pp. 829–843, 2010.
  27. A. K. Jaiswal, “Nrf2 signaling in coordinated activation of antioxidant gene expression,”FreeRadical BiologyandMedicine, vol. 36, no. 10, pp. 1199–1207, 2004.
  28. K. Itoh, T. Chiba, S. Takahashi et al., “An Nrf2/small Maf heterodimer mediates the induction of phase II detoxifying enzyme genes through antioxidant response elements,” Biochemical and Biophysical
  29. S Charisis, E Ntanasi, M Yannakoulia et al., “Plasma GSH levels and Alzheimer’s disease. A prospective approach.: Results from the HELIAD study,” Free Radic Biol Med. 2021 Jan;162:274-282.
  30. Guoyao Wu, Yun-Zhong Fang, Sheng Yang, et al., “Glutathione metabolism and its implications for health,” J Nutr. 2004 Mar;134(3):489-92.
  31. R. K. Thimmulappa, K. H. Mai, S. Srisuma, T. W. Kensler, M. Yamamoto, and S. Biswal, “Identification of Nrf2-regulated genes induced by the chemopreventive agent sulforaphane by oligonucleotide microarray,” Cancer Research, vol. 62,no. 18, pp. 5196–5203, 2002.
  32. Y.-J. Lee and S.-H. Lee, “Sulforaphane induces antioxidative and antiproliferative responses by generating reactive oxygen species in human bronchial epithelial BEAS-2B cells,” Journal of Korean Medical Science, vol. 26, no. 11, pp. 1474–1482, 2011.
  33. R. Hu, C. Xu, G. Shen et al., “Gene expression profiles induced by cancer chemopreventive isothiocyanate sulforaphane in the liver of C57BL/6J mice and C57BL/6J/Nrf2 (-/-) mice,” Cancer Letters, vol. 243, no. 2, pp. 170–192, 2006.
  34. J.H. Kang, A. Ascherio, and F. Grodstein, “Fruit and vegetable consumption and cognitive decline in aging women,” Annals of Neurology, vol. 57, no. 5, pp. 713–720, 2005.
  35. Il-Han Yoo ,1 Myung-Jin Kim ,1 Jiyoung Kim et al., “The Anti-Inflammatory Effect of Sulforaphane in Mice with Experimental Autoimmune Encephalomyelitis,” J Korean Med Sci. 2019 Jul 22;34(28):e197
  36. Jazwa A, Rojo AI, Innamorato NG, et al. Pharmacological targeting of the transcription factor Nrf2 at the basal ganglia provides disease modifying therapy for experimental parkinsonism. Antioxid Redox Signal 2011;14:2347–60.
  37. Schepici G, Bramanti P, Mazzon E. Efficacy of sulforaphane in neurodegenerative diseases. Int J Mol Sci 2020;21. doi:10.3390/ijms21228637. [Epub ahead of print: 16 Nov 2020]. Huang C, Wu J, Chen D, et al. Effects of sulforaphane in the central nervous system. Eur J Pharmacol 2019;853:153–68.
  38. Nadeem A, Ahmad SF, Al-Harbi NO, et al. Nrf2 activator, sulforaphane ameliorates autism-like symptoms through suppression of Th17 related signaling and rectification of oxidant-antioxidant imbalance in periphery and brain of BTBR T+tf/J mice. Behav Brain Res 2019;364:213–24.
  39. Ferreira-Chamorro P, Redondo A, Riego G, et al. Sulforaphane inhibited the nociceptive responses, anxiety- and depressive-like behaviors associated with neuropathic pain and improved the anti-allodynic effects of morphine in mice. Front Pharmacol 2018;9:1332.
  40. Wang W, Wei C, Quan M, et al. Sulforaphane reverses the amyloid-β oligomers induced depressive-like behavior. J Alzheimers Dis 2020;78:127–37.
  41. Zimmerman AW, Singh K, Connors SL, et al. Randomized controlled trial of sulforaphane and metabolite discovery in children with autism spectrum disorder. Mol Autism 2021;12:38.
  42. Momtazmanesh S, Amirimoghaddam-Yazdi Z, Moghaddam HS, et al. Sulforaphane as an adjunctive treatment for irritability in children with autism spectrum disorder: a randomized, double-blind, placebo-controlled clinical trial. Psychiatry Clin Neurosci 2020;74:398–405.
  43. Zhang J-C, Yao W, Dong C, et al. Keap1-Nrf2 signaling pathway confers resilience versus susceptibility to inescapable electric stress. Eur Arch Psychiatry Clin Neurosci 2018;268:865–70.
  44. Li S, Yang C, Fang X, et al. Role of Keap1-Nrf2 signaling in anhedonia symptoms in a rat model of chronic neuropathic pain: improvement with sulforaphane. Front Pharmacol 2018;9:887.
  45. Ahmed Nadeem, Sheikh F.Ahmad, Naif O.Al-Harbi et al. Aggravation of autism-like behavior in BTBR T+tf/J mice by environmental pollutant, di-(2-ethylhexyl) phthalate: Role of nuclear factor erythroid 2-related factor 2 and oxidative enzymes in innate immune cells and cerebellum. International Immunopharmacology Volume 91, February 2021.
  46. Lina Birgersson1, Gábor Borbély, Nicolò Caporale et al. From Cohorts to Molecules: Adverse Impacts of Endocrine Disrupting Mixtures. SCIENCE 18 Feb 2022 Vol 375, Issue 6582.
  47. Wensi Zheng, Xiaolong Li, Tianhong Zhang et al. Biological mechanisms and clinical efficacy of sulforaphane for mental disorders. Gen Psychiatr. 2022 Apr 5;35(2):e100700.
  48. MD Martín-de-Saavedra, J Budni, MP Cunha et al. Nrf2 participates in depressive disorders through an anti-inflammatory mechanism. Psychoneuroendocrinology. 2013 Oct;38(10):2010-22.
  49. Rossignol DA, Frye RE. Mitochondrial dysfunction in autism spectrum disorders: a systematic review and meta-analysis. Mol Psychiatry 2012;17:290–314.
  50. Rui Zhang, Jingzhu Zhang, Lingduo Fang et al. Neuroprotective effects of sulforaphane on cholinergic neurons in mice with Alzheimer’s disease-like lesions. Int J Mol Sci. 2014 Aug 18;15(8):14396-410.
  51. KL Spalding, O Bergmann, K Alkass et al. Dynamics of hippocampal neurogenesis in adult humans. Cell. 2013 Jun 6;153(6):1219-1227.
  52. Zhenxian H, Qian Xu, Changfu Li et al. Effects of sulforaphane on neural stem cell proliferation and differentiation. Genesis. 2017 Mar;55(3).
  53. AH Rosengren, AS Axelsson, E Tubbs et al. Sulforaphane reduces hepatic glucose production and improves glucose control in patients with type 2 diabetes. Sci Transl Med. 2017 Jun 14;9(394)
  54. A. Gastaldelli, S. Baldi, M. Pettiti et al. Influence of obesity and type 2 diabetes on gluconeogenesis and glucose output in humans: A quantitative study. Diabetes 49, 1367–1373 (2000).
  55. A. Gastaldelli, Y. Miyazaki, M. Pettiti et al. Separate contribution of diabetes, total fat mass, and fat topography to glucose production, gluconeogenesis, and glycogenolysis. J. Clin. Endocrinol. Metab. 89, 3914–3921 (2004).
  56. R. A. Miller, Q. Chu, J. Xie, M. Foretz, B. Viollet, M. J. Birnbaum, Biguanides suppress hepatic glucagon signalling by decreasing production of cyclic AMP. Nature 494, 256–260 (2013).
  57. G. Negi, A. Kumar, S. S. Sharma, Nrf2 and NF-kB modulation by sulforaphane counteracts multiple manifestations of diabetic neuropathy in rats and high glucose-induced changes. Curr. Neurovasc. Res. 8, 294–304 (2011).
  58. H. Zheng, S. A. Whitman, W. Wu, G. T. Wondrak, P. K. Wong, D. Fang, D. D. Zhang, Therapeutic potential of Nrf2 activators in streptozotocin-induced diabetic nephropathy. Diabetes 60, 3055–3066 (2011).
  59. M. Xue, Q. Qian, A. Adaikalakoteswari, N. Rabbani, R. Babaei-Jadidi, P. J. Thornalley, Activation of NF-E2–related factor-2 reverses biochemical dysfunction of endothelial cells induced by hyperglycemia linked to vascular disease. Diabetes 57, 2809–2817 (2008).
  60. A Martelli, E Piragine, V Citi et al. Erucin exhibits vasorelaxing effects and antihypertensive activity by H 2 S-releasing properties. Br J Pharmacol. 2020 Feb;177(4):824-835.
  61. J. D. Clarke, A. Hsu, K. Riedl et al., “Bioavailability and interconversion of sulforaphane and erucin in human subjects consuming broccoli sprouts or broccoli supplement in a crossover study design,” Pharmacological Research, vol. 64, no. 5, pp. 456–463, 2011.
  62. O Azarenko, MA Jordan, L Wilson. Erucin, the major isothiocyanate in arugula (Eruca sativa), inhibits proliferation of MCF7 tumor cells by suppressing microtubule dynamics. PLoS One. 2014 Jun 20;9(6):e100599.
  63. W Wang, S Wang, AF Howie. Sulforaphane, erucin, and iberin up-regulate thioredoxin reductase 1 expression in human MCF-7 cells. J Agric Food Chem. 2005 Mar 9;53(5):1417-21.
  64. P Zou, Y Xia, W Chen. EF24 induces ROS-mediated apoptosis via targeting thioredoxin reductase 1 in gastric cancer cells. Oncotarget. 2016 Apr 5;7(14):18050-64.
  65. Y Wang, AK Mandal, YO Son. Roles of ROS, Nrf2, and autophagy in cadmium-carcinogenesis and its prevention by sulforaphane. Toxicol Appl Pharmacol. 2018 Aug 15;353:23-30.
  66. L Zhu,Y Wang,Jing He. Cytoplasmic SQSTM1/ P62 Accumulation Predicates a Poor Prognosis in Patients with Malignant Tumor. J Cancer. 2018; 9(21): 4072–4086. Published online 2018 Oct 18.
  67. C. C. Conaway, S. M. Getahun, L. L. Liebes et al., “Disposition of glucosinolates and sulforaphane in humans after ingestion of steamed and fresh broccoli,” Nutrition and Cancer, vol. 38, no. 2, pp. 168–178, 2000.
  68. E. H. Jeffery and K. E. Stewart, “Upregulation of quinone reductase by glucosinolate hydrolysis products from dietary broccoli,” Methods in Enzymology, vol. 382, pp. 457–469, 2004.
  69. GR De Nicola, M Bagatta, E Pagnotta et al. Comparison of bioactive phytochemical content and release of isothiocyanates in selected brassica sprouts. Food Chemistry. Volume 141, Issue 1, 1 November 2013, Pages 297-303.
  70. Cramer JM, Jeffery EH. Sulforaphane absorption and excretion following ingestion of a semipurified broccoli powder rich in glucoraphanin and broccoli sprouts in healthy men. Nutr Cancer. 2011; 63:196–201. [PubMed: 21240766]

Bedre blodsirkulasjon med Bemer vaskulær terapi

BEMER kan forbedre nedsatt blodsirkulasjon i de minste blodårene og dermed støtte kroppens egne selvhelbredende og regenerative prosesser. Sirkulasjon er kroppens forsyningssystem. 74% av den befinner seg i de minste blodårene (mikrosirkulasjon), det vil si, i området hvor blodceller forsyner vev og organer med næringsstoffer og oksygen, og tar med avfallsstoffer på vei tilbake for eliminasjon. Det er bare ved hjelp av disse forsyning- og eliminasjonsprosessene at kroppens celler kan utføre sine ulike livsopprettholdende oppgaver og gi kroppen energi.

Hjertet holder blodcellene i bevegelse gjennom blodstrømmen. Blodcellene må likevel forsyne og rense et område på mer enn 120.000 kilometer. Siden hjertet ikke klarer dette alene, trenger det hjelp: de små blodårene propellerer blodet ved hjelp av sine egne pumpebevegelser (vasomosjon), og støtter dermed hjertet.

Disse bevegelsene regulerer også blodflyten på den måten at områder med høyere behov for blod får mer blod enn områder som har et lavere behov. For eksempel trenger musklene mye blod under sportsaktiviteter, mens hjernen trenger mindre. I en læringssituasjon er det motsatte tilfelle.

Pumpebevegelsene til de små blodårene hjelper dermed blodcellene til å gjøre jobben sin, og komme seg dit de trengs mest. Resultatene taler for seg selv: Kroppens forsvar styrkes, fysisk og mental ytelse økes, immunkapasiteten er styrket, og næringsstoffene du spiser når lettere frem til cellene.

Pulsvariasjon – vår viktigste helseparameter

Den mest pålitelige faktoren for sykdomsrisiko vi kjenner til i dag heter Heart Rate Variability (HRV), eller pulsvariasjon på norsk. Hva HRV måler er forskjellen mellom pulsen på innpust og utpust, og denne forteller oss hvordan kapillærene pulserer i takt med pusten. Hjertet styres av både det parasympatiske og sympatiske nervesystemet, og det er samspillet mellom disse som måles i form av HRV.

Årsaken til pulsvariasjonen er det parasympatiske nervesystemets vekselvirkning på vasomotorikken i kapillærsystemet. Det betyr at kapillærene trekker seg sammen (sympatisk) på innpust og utvider seg (parasympatisk) på utpust. Fordi vi ikke har lært å puste optimalt får ikke muskulaturen rundt kapillærårene nok stimuli til å unngå forfall. Dermed blir den mindre responsiv og får redusert rekkevidde jo eldre vi blir. Bemer stimulerer denne vasomotorikken i kapillærene til å frakte mer blod så muskulaturen blir gradvis sterkere og mer responsiv til vekslingen mellom kontraksjon (sympatikus) og ekspansjon (parasympatikus), som stoffskiftet er avhengig av for å fungere normalt.

Når vi puster i takt med denne naturlige vekslingen mellom sympatisk og parasympatisk aktivering begynner hjertet å produsere stoffer som roer ned amygdala (fryktsenteret) i hjernen, og gjør hodet mer i kontakt med kroppen.

Hør Lars Ranes forklare hvordan Bemer-teknologien fungerer.


Er du interessert i mer informasjon om Bemer fysikalsk vaskulær terapi, ta kontakt på tlf 98425466 eller fyll ut kontaktskjemaet under.

[gravityform id=”6″]

Hvordan gallestein påvirker psyken din

Leveren produserer 0,8 – 1 liter galle hver dag for å fordøye fett og avgifte blodet.

Gallen har også en annen viktig funksjon, og det er å regulere tarmens pH-verdi.

Dersom gallestein blokkerer leveren eller galleblæren fra å skille ut nok galle vil dette føre til at tarminnholdet blir for surt, og delvis ufordøyd mat blir liggende for lenge i tarmen.

Dette er en av hovedårsakene til dysbiose, og har lenge vært en oversett årsak til psykiske ubalanser.

Dysbiose gjør nemlig at nervesystemet vårt får en kronisk mangel på nevrotransmittere som GABA, acetylkolin og serotonin, for å nevne noen.

Forskning har vist at visse bakterier i tarmen er spesialisert til å lage helt spesifikke nevrotransmittere.

Ikke bare det, men over 80% av disse signalstoffene lages i tarmen. Det betyr at dysbiose fra gallestein potensielt kan redusere din mentale kapasitet med opptil 80%.

For eksempel kan bifidobakterier produsere GABA, og visse typer stafylokokker produserer dopamin og serotonin.Dette gjør leverrens til første prioritet ved psykiske ubalanser, dårlig fordøyelse eller lavt energinivå.

Alt fra depresjon og konsentrasjonsvansker til selv autisme og demens kan forbedres i stor grad gjennom dysbiotisk korrigering ved hjelp av leverrens.

Selv om tilskudd av bakterier i form av fermentert mat kan være gunstig, vil det ikke øke galleutskillingen, og dermed gjenstår problemet med dårlige vekstvilkår for de probiotiske bakteriene vi kan kalle psykobiotika.


Vil du lære hvordan du kan få tilbake hjernen din ved å øke tarmproduksjonen av signalstoffer?
Sjekk ut kurset i faste og leverrens ved å klikke på bildet under.