Dagbladet skriver om hvor avgjørende tarmbakteriene er for å redusere kreftrisiko og styrke immunforsvaret. “Flere sterke, overbevisende studier finner at tarmfloraen påvirker betennelser i kroppen. Jeg ser ikke bort fra at tarmfloraen også kan påvirke kreftrisikoen”, sier Guttorm Haraldsen, leder ved K.G. Jebsen – senter for betennelsesforskning. “Alle ikke-smittsomme sykdommer kan påvirkes av tarmfloraen. Dette er sykdommer som diabetes, astma, fedme og hjerte- og karsykdom”, sier Julian Marchesi, mikrobiolog ved Imperial College i London.
Forskere anser nå lavgradig betennelse som en sentral årsak til insulin resistens, diabetes og hjerte- og karsykdommer (link).
Symptomene på denne lavgradige betennelsen får ofte sekkediagnosen “metabolsk syndom” eller syndrom X, og nyere studier peker på tarmfloraen som en av de sentrale årsaksfaktorene (link).
Tarmens mikrobielle sammensetning er i all hovedsak et resultat av hva vi spiser. Vi kan med andre ord konstatere at vitenskapen nå har bekreftet det gamle ordtaket “Du blir hva du spiser.”
En ubalanse i tarmfloraen kan medføre ufullstendig fordøyelse og utvikling av “metabolisk endotoksemi” eller “intestinal auto-intoksikasjon“. Studier peker mot at dette er en av hovedårsakene til kronisk lavgradig inflammasjon og insulin-resistens.
Lavgradig betennelse er årsaken til kroniske smerter. Ifølge en stor europeisk undersøkelse lider over 30% av nordmenn over 18 år av kroniske smerter (link).
Forskere advarer at det indre økosystemet – vårt såkalte mikrobiom – har blitt truet som følge av overforbruk av mikrobe-drepende antibiotika og giftige kjemikalier.
Mikrobene har nær relasjon til tarmveggens immunologiske, endokrinologiske og nevrologiske kontrollsystemer, og allerede for 15 år siden ble det vist at tarmbakteriene «snakker» med verten (link). Mikrobene bruker et bredt spekter av kommunikasjonssignaler, og dette «språket» er nå under utforskning (link).
Det har blitt foreslått av to norske og en svensk lege at skreddersydd behandling av ulike dysbioser kan bli fremtidens medisin.
Vi deler ikke det skolemedisinske paradigmet hvor bare de manglende bakteriene anses som eneste årsaksgivende faktor.
Selv om pasteurisering og mangel på naturlig melkesyregjæret mat og rå grønnsaker er en del av problemet, handler det først og fremst om å skape et miljø som favoriserer de probiotiske bakteriene. Sagt på en annen måte – det er ikke frøenes feil at de ikke vokser i Sahara.
Levende mat inneholder enzymer og bakterier som bidrar til fullstendig fordøyelse. Forskning har vist at levende mat renser tarmen for giftstoffer i større grad enn kokt mat. Dysbiose er et symptom på auto-intoksikasjon, akkurat som gamle matrester tiltrekker seg fluer og åtseletere.
Kvikksølv gir antibiotika-resistens
I en studie av 640 mennesker, fant forskere at de med høye kvikksølv-verdier hadde betydelig høyere sannsynligvis for å være resistent mot to eller flere antibiotika (link).
Kvikksølvforgiftning kan hemme veksten av de gode tarmbakteriene, og dermed legge til rette for at dysbiotisk candida-sopp får vokse ukontrollert og skape økt betennelse og smerter (link).
Studier har vist at tungmetallforgiftning medfører en negativ endring i bakteriesammensetningen i tarmen (link). En slik ubalansert tarmflora kalles dysbiose.
De to candida-artene Candida albicans og Candida tropicalis har begge en høy toleranse for kvikksølv, noe som gir dem fritt spillerom til å vokse uhemmet i et kvikksølv-forgiftet kroppsmiljø. Dette forklarer samtidig hvorfor det er så vanskelig å bli kvitt candida uten å først bli kvitt tungmetallbelastningen (link).
Vi skjønner dermed at dysbiose ikke først og fremst skyldes manglende bakterieflora, men at tungmetaller metaboliseres av dysbiotiske bakterier (og sopp).
Enda en studie som viser bly-indusert dysbiose blant rotter, peker mot at årsaksmekanismen for dysbiose er en underliggende forgiftning, og at de dysbiotiske bakteriene faktisk kan ha en gunstig rolle i forhold til avgiftning og videre metabolisering av tungmetaller og andre miljøgifter (link).
Levende mat reduserer betennelse
Forskning fra Dr. Paul Kouchakoff viste i 1930 at betennelsesresponsen fra kokt mat ikke er tilstede ved inntak av levende mat.
Fraværet av denne immunaktiveringen er en av årsakene til at levende plantemat bidrar til å redusere kroppens totale betennelsesnivå.
Noen velger å ta probiotika for å tilføre levende bakterier til å fordøye maten mer fullstendig. Dette koster fort mye penger for effektive doser. Fermentert mat inneholder 10 ganger flere bakterier, har høyere mangfold, og koster en brøkdel av hva pillene gjør.
Tarmens miljø og mirkobielle mangfold kan avgjøre kroppens betennelsesnivå og genetiske uttrykk, noe som påvirker de fleste former for livsstilssykdommer.
Les om hvordan bakteriene i tarmen påvirker din mentale helse.
