Sulforafan – Brokkoliens best bevarte hemmelighet

Nyere studier viser at rødvin og gurkemeie gir sin antioksidative virkning ved å aktivere «ungdomsgenet» Nrf2. Stoffet sulforafan fra brokkoli er over ti ganger mer potent – og mer biotilgjengelig – enn andre kjente Nrf2-aktivatorer. Dette regnes som immunforsvarets hovedbryter, og øker leverens avgiftningskapasitet. I tillegg øker nivåene av kroppens viktigste antioksidant, glutation. Forskere konkluderer med at Nrf2 sinker aldringsprosessen, og beskytter cellene mot sykdom og forfall, fordi nivåne synker med alderen.

Nutrigenomikk

Forståelsen av at fytonæringsstoffer i plantemat kan endre kroppens genuttrykk har skapt forskningsfeltene nutrigenomikk og nutrigenetikk, basert på en kombinasjon av ernæringsvitenskap, biokjemi, molekylærbiologi og genomikk. Av de mer enn 5000 fytonæringsstoffene som finnes i mat, har forskere identifisert en håndfull stoffer med betydelig nutrigenomisk potensiale. Over 2000 vitenskapelige artikler har identifisert sulforafan, et isothiocyanat (ITC) fra brokkoli, som spesielt lovende på dette feltet. Evnen visse matvarer har til å skru på gunstig genetikk gir ernæringsvitenskapen en ny dimensjon, ved ikke bare å tilføre mikro- og makronæringsstoffer, men å endre kroppens avgiftnings- og forbrenningsveier, og dermed gi en akkumulativ og eksponensiell effekt på kroppens helsetilstand og velvære (1).

Det nutrigenomikken har vist oss er at ingen multivitaminer kan sammenlignes med de potente fytonæringsstoffene vi finner i blant annet grønn te, druekjerner, brokkolispirer, rødvin, gurkemeie, granateple og oliven. Vi har også lært noe viktig om hvordan disse medisinske molekylene skaper sin antioksidative virkning i kroppen. Forskningen tyder på at de ikke fungerer som direkte antioksidanter, som tidligere antatt, men indirekte, ved å endre kroppens genuttrykk og signalveier (2).

Resveratrol og curcumin, de kjente polyfenolene fra rødvin og gurkemeie, har dessverre en relativt lav biotilgjengelighet i kroppen på mellom 2 og 20% (3). Koking og prosessering kan også redusere biotilgjengeligheten til disse stoffene (4). Til sammenligning har sulforafan en biotilgjengelighet på hele 82% (5).

Mesteparten av forskningen som er gjort på sulforafan har tatt utgangspunkt i brokkolispirer i stedet for fullvokst brokkoli, og mye av pionerarbeidet rundt dette begynte ved Johns Hopkins Universitetet i 1992 av Dr. Paul Talalay og hans kolleger oppdaget at sulforafan kan beskytte kroppen mot kreftfremkallende stoffer, og dermed forebygge mot kreftutvikling (6).

Oppdagelsen av sulforafan havnet på forsiden av New York Times den 15. mars 1992, med overskriften “Potent chemical to fight cancer seen in broccoli”.

Forskergruppen ved Johns Hopkins fant at tre dager gamle brokkolispirer inneholdt 10-100 ganger høyere konsentrasjoner av glukorafanin, sammenlignet med fullvokst brokkoli. Dette er forstadiet til sulforafan, som blir omgjort ved hjelp av enzymet myrosinase.

I et forsøk på å identifisere planter med potensiale for kreftbehandling, fant de at spirer var høyst effektive i å redusere forekomsten, utbredelsen og vekstraten av brystsvulster i dyreforsøk.
Forståelsen av at små mengder brokkolispirer kan gi like god kreftbeskyttelse som større mengder brokkoli skapte et forskningsmiljø ved Johns Hopkins som opprettet The Chemoprotection Center i 1992, og The Brassica Chemoprotection Laboratory i 1993 for å forske videre på sulforafanets helseegenskaper i forbindelse med kreft.

Forskerteamet ved Johns Hopkins har brukt flere tiår på å forstå de grunnleggende molekylære systemene kroppen bruker for å beskytte seg selv fra skade, og hvordan disse kunne optimaliseres ved hjelp av næringsstoffer fra planteriket. De oppdaget at disse avgiftningsenzymene normalt ikke fungerte ved full kapasitet, men at sulforafan var i stand til å gjøre dem langt mer effektive (7).

De siste to tiårene har vist en økende interesse for brokkoliens helserolle, etter resultater viste at akivering av avgiftningsenzymer kan være ansvarlig for mesteparten av helsefordelene ved grønnsaker (8).

Etter å ha isolert sulforafan, fant forskergruppen ved Johns Hopskins at den var en betydelig og svært potent aktivator av fase 2 avgiftningsenzymer i leveren, som er helt nødvendige for både å avgifte steroider og en lang rekke helseskadelige miljøgifter (9-11).

De konkluderte med at sulforafanets effekt på avgiftningsenzymene i kroppen kan i betydelig grad forklare brokkoliens kreftbeskyttende virkning. Måten sulforafan økte disse enzymnivåene på indikerte at det dreide seg om en nutrigenomisk effekt, selv om mekanismene for å forklare dette ikke var kjent på det tidspunktet. Det skulle gå enda to år før sulforafanets virkningsmekanismer ble kjent. I 1994 ble Nrf2 oppdaget som virkningsmekanismen til sulforafan, og ga startskuddet for en rekke nutrigenomiske studier av sulforafan og andre fytonæringsstoffers innvirkning på genttrykket (12).
Siden denne banebrytende oppdagelsen i 1994 har Nrf2 vært tema for over 5,500 MEDLINE publiserte artikler.

Ungdomsgenet Nrf2

NRF2 har blitt beskrevet som en hovedregulator av celleforsvar og avgiftning (13), “the master redox swich” (14), en “guardian of health span” og “gatekeeper of species longevity” (15).

Selv om sulforafan interagerer med en rekke biokjemiske signalveier, ser effekten på den redoks-sensitive transkripsjonsfaktoren Nrf2 (nuclear factor erythroid 2-related factor 2) ut til å være ansvarlig for mesteparten av dens gunstige helseeffekter (16).
I de siste tre tiårene har Nrf2 vist seg som en nøkkelmodulator av cellenes primære forsvarsmekanismer, med økt beskyttelse mot flere skadelige miljøgifter og karsinogener (17).

Betydelig forskning har fokusert på Nrf2’s rolle i å hindre karsinogene stoffer i å bli nedbrutt til giftige metabolitter, spesielt ved induksjon av fase 2 avgiftningsenzymet NAD(P)H:quinone reductase (NQO1) (18).
Fase 2 avgiftningsenzymene som aktiveres av sulforafan har en relativt lang halveringstid, og kan forbli aktive i kroppen i flere dager. En studie på pigment epitelceller i retina fant at (ARPE-19),NAD(P)H:quinone reductase forble aktivt i mer enn 5 dager (19).

Som en forsterker av forsvarssystemet til pattedyr mot ulike stressfaktorer, sitter Nrf2 mellom vår tidligere forståelse av oksidativt stress, og de indre mekanismene cellene bruker for å takle det. Forsøk på å motvirke oksidativt stress ved hjelp av “antioksidant” vitamintilskudd har vært skuffende (20).

Flere fytonæringsstoffer har evnen til å aktivere Nrf2 og dermed skru på gener (21) som kollektivt regulerer mye av cellens indre forsvarssystemer, og dermed øker livslengden til cellene (22). Dette funnet kan være av stor betydning, siden sykdommer kjent for å oppstå ved høyt oksidativt stress kan vise seg å respondere bedre på en epigenetisk forsterkning av celleforsvaret via Nrf2 aktivering, sammenlignet med å spise direkte-virkende antioksidanttilskudd (23).

Dyrestudier viser at Nrf2-aktiviteten reduseres betydelig ved aldring, sammenlignet med unge nivåer (24-25). Oppregulering av Nrf2-aktiviteten kan dermed potensielt øke livslengden, opprettholde god helse og livskvalitet, og et sterkt immunforsvar langt inn i alderdommen (26).

Forklaringen av mekanismen for hvordan Nrf2 fungerer som en “bryter”, som aktiverer et helt arsenal av cellebeskyttende gener, innleder et nytt og spennende paradigme i ernæringsvitenskapen. Identifiseringen av Nrf2 ga det første hintet om at bioaktive kostbaserte stoffer, som sulforafan, hadde potensialet til å koordinert påvirke et stort antall funksjons-spesifikke gener (27).

Av særlig betydning er effekten Nrf2 har på enzymet glutamyl-cysteine synthetase, som regulerer produksjonen av glutation (GSH), og dermed gir økte GSH nivåer i cellene (28).

Glutation spiller viktige roller i antioksidantforsvar, forbrenning av næringsstoffer og regulering av cellulære prosesser, inkludert genuttrykk, DNA- og proteinsyntese, celledeling, apoptose (programmert celledød), signaloverføring og immunrespons. Glutationmangel bidrar til oksidativt stress, som spiller en nøkkelrolle i utviklingen av en rekke sykdommer, inkludert Alzheimer’s (29), Parkinson’s, leversykdom, cystisk fibrose, AIDS, kreft, hjerteinfarkt, slag og diabetes. Ny kunnskap om sulforafan og andre Nrf2 aktivatorer’s evne til å øke glutationnivået i kroppen, er kritisk for uviklingen av effektive strategier for helseforbedring og behandling av disse sykdommene (30).

Sulforafan er en potent Nrf2-aktivator med fortløpende oppregulering av celleforsvar og avgiftning (31). Sammenlignet med gurkemeie er sulforafan over dobbelt så potent og mer enn fem ganger så biotilgjengelig. I cellekulturer har sulforafan vist seg å gi effekt innen 30 minutter på bronkie epitelceller (32). Ved microarray analyse av sulforafanets effekt i leveren, fant forskere at uttrykksnivået av 1725 gener ble økt etter 3 timers eksponering, og hele 3396 gener ble oppregulert etter 12 timer. Ved å sammenligne effekten ved ulike tidspunkt fant de at maksimal endring skjedde ved 12 timer etter en enkelt dose av sulforafan. Genene som blir oppregulert av Nrf2 har en rekke funksjoner som antioksidanter og cellebeskyttende proteiner, avgiftningsenzymer, varmesjokk proteiner, vekstfaktorer og tungmetallbindende proteiner (33).

Mental helse

I en 27-årig prospektiv kohortstudie på kognitiv svikt blant eldre kvinner (? = 15,080), fant forskerene at de med høyest inntak av brokkoli beholdt sin kognitive helse i større grad de som spiste lite brokkoli, med en tydelig mengdesammenheng mellom inntak og kognitiv tilstand (34).
Forskning viser at sulforafan kan beskytte hjernecellene og nervesystemet mot skade fra inflammatoriske autoimmune tilstander (35).

Nåværende klinisk behandling av store mentale forstyrrelser som autismespekteret, depresjon og Alzheimer’s er dessverre langt fra optimal. Nyere vitenskapelige fremskritt tyder på at mangeltilstander i kroppens antioksidative immunforsvar er en betydelig årsak til utviklingen av disse sykdommene.
Disse funnene har gjort sulforafan til en relevant behandlingskandidat, for sin evne til å oppregulere en rekke antioksidanter og beskytte nevroner mot oksidative skader, gjennom aktivering av Nrf2 (36).
Siden den krysser blod-hjerne barrieren, kan den påvirke sentralnervesystemet direkte.

De siste årene har flere studier vist sulforafan’s nevrobeskyttende virkning på mentale forstyrrelser, gjennom hemming av oksidativt stress, nevroinflammasjon og nervedød (37).
I tillegg til økt oksidativt stress er autisme knyttet til en dysfunksjonell immunreaksjon (Th17), som studier har vist kan effektivt korrigeres av sulforafan (38).
Sulforafan kan også normalisere glutation-nivåene i personer med autisme (ASD) og depresjon (39).
Dette har i dyreforsøk vist seg å reversere amyloid-beta indusert depresjon (40).

I en studie av 44 menn i alderen 13-27 med diagnosen ASD i 2021 fant forskerene en betydelig 34% reduksjon i avvikende oppførsel, og 17% bedre sosial respons, blant barna som fikk sulforafan, sammenlignet med placebogruppen. Det ble samtidig målt betydlige forbedringer i glutationstatus, forbrenning og inflammasjonsmarkører (41).
En 19 ukers studie av 30 barn med ASD viste at sulforafan kan betydelig forbedre både irritabilitet og hyperaktivitet (42).

Postmortem hjerneprøver av pasienter med en historie av mentale forstyrrelser, som depresjon og schizofreni, viste færre Nrf2 proteiner i hjernen (43).
Lignende resultater har blitt sett i mus med en arvelig depresjon, som kan gjenopprettes og rebalanseres ved hjelp av sulforafan, noe som tyder på at sulforafan beskytter nevronene fra oksidativ skade gjennom Nrf2 signalveien (44).

Plaststoffer som phtalatet DEHP er et av de mest brukte stoffene i plastleketøy, vinylgulv og medisinske apparater. Det slipper lett ut i miljøet og fører til menneskelig eksponering gjennom ulike ruter, og har blitt knyttet til økt oksidativt stress i flere organer i dyre- og menneskeskestudier.
Økte nivåer av DEHP har blitt funnet i barn med ASD, noe som tyder på en sammenheng mellom phtalat-eksponering og ASD.
I 2021 fant forskere at når autisme-mus ble utsatt for dette stoffet økte nivået av oksidativt stress, men Nrf2 ble ikke aktivert, noe som reduserte antioksidant-nivåene og ga en forverring av den autistiske atferden (45).

Den samme forskergruppen viste i 2019 at autisme-atferd er knyttet til høyt oksidativt stress og en manglende antioksidant respons, men det var først i 2021 at Nrf2-hemming ble identifisert som årsaken.
I februar i år viste et omfattende internasjonalt forskerteam at ulike kombinasjoner av hormonforstyrrende miljøgifter (EDC) kan gi nedsatt språkevne og ordforråd, ved nivåer målt i gravide kvinner, selv om de individuelle stoffene var innenfor grenseverdiene.

Ved å studere 1874 mor-barn par identifiserte de kombinasjoner av kjemikalier, målt under tidlig svangerskap, assosiert med sen språkutvikling eller lav fødselsvekt (46).
Sulforafan’s evne til å oppregulere Nrf2 og kroppens avgiftningskapasitet og redusere oksidativt stress kan forklare hvorfor den har vist seg effektiv ved et bredt spekter av mentale lidelser (47).
Depresjon har blitt stadig knyttet til inflammasjonstilstander, og en studie viste at mus utviklet depressiv atferd etter at Nrf2 var skrudd av, i tillegg til handlingslammelse, tregere bevegelser og reduserte nivåer av dopamin og serotonin. Induksjon av Nrf2 ved sulforafan viste seg å gi antidepressive effekter, og forfatterene konkluderer med at induksjon av Nrf2 kan bli det nye målet for fremtidens antidepressiva (48).

Nevrogenese

Ved aktivering av Nrf2 beskyttes de ulike kompleksene i mitokondriene fra skade, og stimuleres til å vokse og formere seg. Dysfunksjonelle mitokondrier har blitt knyttet til autismespekteret (ASD) og Alzheimer’s sykdom (49).

En studie gjort I 2014 viste at sulforafan betydelig økte overlevelsen til nevroner utsatt for aluminium i forsøk på å simulere Alzheimer’s sykdom. Musene som fikk sulforafan hadde flere hjerneceller, oppførte seg mer normalt, og hadde mindre aluminium I hjernen enn kontrollgruppen, nøyaktig målt ved hjelp av atomabsorpsjonsspektrometri (50). Forfatterene av studien konkluderer med at sulforafan har betydelig evne til å redusere nevrologiske atferdsavvik ved øke antall hjerneceller, og mekanismen antas å være økt avgiftning av aluminium og samtidig økt nydannelse av nerveceller i Hippocampus, kalt nevrogenese.

Hver dag fødes det 700 nye nevroner i hippocampus i hjernen (51). Her ligger de og modnes om til stamceller som kroppen kan bruke til å erstatte gamle eller syke celler.
Det er hastigheten på nevronenes modningsprosess som reduseres ved alder, sykdom og oksidativt stress, og dermed begrenser hjernens evne til å reparere seg selv.

Sulforafan ble i 2017, selv ved lave doser, vist å stimulere nevrale stamceller (NSC) til økt deling, vekst og spesialisering av NSC til funksjonelle nevroner (52). Gjennom økt evne til produksjon av nye stamceller til hjerneceller, kan sulforafan beskytte mot demens og andre aldringsrelaterte nevrodegenerative sykdommer.

Blodsukker og diabetes

I en klinisk studie ledet av Anders Rosengren, MD, PhD, i 2017, ble genuttrykksprofiler og sykdomsmønster (sykdomspåvirket vev) for diabetes type 2 brukt for å finne et legemiddel som matchet disse profilene (53).De analyserte data om genuttrykk for å identifisere et sykdomsmønster for type 2 diabetes i levervev.

Ved å søke i en database av 3800 legemidler ble sulforafan identifisert som det stoffet med aller størst potensiale for å reversere det diabetiske sydomsmønsteret.
Det ble funnet at sulforafan reduserte den forhøyede glukoseproduksjonen fra leverceller ved å aktivere Nrf2, og reverserte sykdomsmønsteret i leveren til diabetessyke dyr.

Glukoseintoleransen ble forbedret i lignende grad som metformin, men uten bivirkninger. Sulforafan reduserte fastende blodsukker og glykert hemoglobin (HbA1c) i overvektige pasienter med dysregulert type 2 diabetes. I tillegg ble levercellene beskyttet fra diabetesutløsende skader som ellers ville ha økt glukoseproduksjonen med 34%. Den totale glukoseproduksjonen ble også redusert med 45% ved hjelp av sulforafan, noe som indikerer et mer stabilt blodsukker og effektivt opptak i cellene. Metformin reduserer ikke leverens glukoseproduksjon, men reduserer i stedet blodsukkeret ved å øke cellenes glukoseopptak.
Forhøyet glukoseproduksjon i leveren er en nøkkelfaktor i utviklingen av type 2 diabetes.

Nrf2 ble identifisert som sulforafanets virkningsmekanisme for lavere glukoseproduksjon i leveren. Dette ble verifisert gjennom å skru av Nrf2, noe som mer enn doblet glukoseproduksjonen og dempet sulforafanets effekt. Dette tyder på at mye av sulforafanets virkning på diabetes type 2 skydes nedregulering av glukoseproduserende enzymer via aktivering av Nrf2, selv om også andre mekanismer kan være involverte i mindre grad. For å se om sulforafan kunne hindre utviklingen av glukoseintoleranse ble hannrotter satt på et høyfettkosthold i 15 uker, hvor halvparten fikk sulforafan i tillegg.

Gjennom hele perioden var blodsukkeret i gjennomsnitt 7,5% lavere blant rottene som fikk sulforafan, sammenlignet med kontrollgruppen. Det ble også sett en betydelig forbedring av insulinsensitivitet. Funnene viser at sulforafan var i stand til hindre utviklingen av kostindusert glukoseintoleranse fra både et 45% høyfettkosthold og et 60% høyfruktosekosthold. Studien fant en korrelasjon mellom overvekt og høy glukoseproduksjon i leveren, noe som er i samsvar med andre studier som også viser forhøyet glukoseproduksjon blant overvektige (54-55). Blant musene som fikk sulforafan var økningen i glukoseproduksjon helt borte, selv om musene var overvektige. Dette tyder på at sulforafan kan beskytte mot utvikling av type 2 diabetes blant overvektige.

Når de ga sulforafan til type 2 diabetikere fant de at fastende blodsukker ble redusert, fra et gjennomsnitt på 9 mM i kontrollgruppen, til 8,3 mM etter brokkolispirebehandling i 12 uker. Dette tilsvarer en 9,2% reduksjon i fastende blodsukker, noe som muliggjør lavere doser metformin. Tidligere studier har vist at forhøyet fastende blodsukker blant type 2 diabetikere nesten utelukkende skyldes økt glukoseproduksjon i leveren (56).

Sulforafan beskytter også mot diabeteskomplikasjoner som nevropati, nyresvikt og aterosklerose på grunn av sine systemiske antioksidanteffekter (57-59).

Erucin – Sulforafans ukjente tvilling

Et annet argument for et ‘whole food’ sulforafantilskudd er at brokkolispirer også inneholder et annet potent glukosinolat kalt glucoerucin. Dette blir omgjort til erucin av myrosinase, og kan omdannes til sulforafan, og vice versa, i kroppen.De fleste sulforafantilskuddene på markedet er enten ekstrakter uten bioaktiv myrosinase, eller stabiliserte sulforafat-isolater uten resten av næringsstoffene i brokkoli tilstede. Dermed går man glipp av erucin, et annet potent glukosinolat som også omdannes, ved hjelp av myrosinase, fra glukoerucin til erucin.

Erucin har blitt vist i studier å normalisere blodtrykket til hypertensive rotter med opptil 25% reduksjon (60). Ved å slippe hydrogensulfid (H2S) inn i de glatte muskelcellene i aorta, hyperpolariserer erucin cellemembranen og induserer vasodilasjon, eller utvidelse av aortaringene. Blodtrykket ble ytterligere redusert når endotel nitrogenoksid var tilstede. Studier har vist at noe av sulforafanet som tas opp I kroppen blir omgjort til erucin, og i brokkolispirer får du begge deler. Helsegevinstene kommer trolig fra den kombinerte effekten av både sulforafan og erucin (61).

Erucin har gjennom studier vist seg å hindre kreftspredning ved å hemme microtubule-avhengige cellefunksjoner i brystkreftceller (62). En av mekanismene for dette ser ut til å være oppregulering av kroppens redox-status gjennom selenoproteinet og den kraftige antioksidanten thioredoxin reductase 1 (TrxR1).
Ekstra selentilskudd økte nivået av TrxR1 med opptil 9 ganger (63).

Apoptose vs. autofagi

Siden erucin virker redox-negativt (øker pH), kan den hindre spredning uten å ta livet av cellene ved apoptose (celledød) fra overdose av reaktive oksygenforbindelser (ROS), slik mange oksidative redox-positive behandlinger gjør (64). Erucin og sulforafan motvirker celledød ved å aktivere Nrf2 og autofagi, og avgifter dermed ROS-dannende toksiner før cellen blir tvunget til å iverksette apoptose.

En studie fra 2018 viste at kadmium induserte kreft i celler ved å danne ROS, noe som økte de destruktive proteinene Tumor Necrosis Factor-α (TNF-α) og Nuclear Factor-kappa B (NF-κB) og inflammasjonsproteinet COX-2 (65). Forskerene observerte at hemming av ROS hindret kreftdannelse, og konkluderte med at ROS var viktige årsaksfaktorer, i tillegg til det inflammatoriske mikromijøet kadmium skapte i cellene. Studien viste at kadmiumforgiftede celler manglet evnen til autofagi, eller resirkulering av organeller i cellen. Dette medførte en progressiv akkumulering av toksiner og ROS i cellen.

Autofagi er en grunnleggende overlevelsesmekanisme i cellene fordi den renser cytoplasma for uønskede og giftige strukturer. Autofagireseptoren p62 oppregulerer Nrf2 for å støtte avgiftningen av cellene. Nrf2 oppregulerte også p62 gjennom en positiv feedback mekanisme, og økte cellemotstanden mot apoptose i takt med et renere cellemiljø. I friske celler økte sulforafan autofagi, aktiverte Nrf2 og reduserte ROS. Kadmiumforgiftning hindret cellen i å reparere seg selv ved hjelp av autofagi, og økningen av ROS og oksidativt stress medførte karsinogene cellemutasjoner.

Sulforafan gjenoppretter cellenes evne til autofagi, og reduserer dermed både forgiftningsnivået og forgiftningsmarkøren p62. Studier har vist at kreftceller har mistet evnen til autofagi, og har forhøyde p62-nivåer som følge av ROS-akkumulering i cellene. Forskere har foreslått at autofagiens rolle for cellehygiene er å sørge for at p62, og dermed giftbelastningen, ikke overstiger høye nivåer. Økte p62-nivåer er vanligvis positive for normale celler med normal autofagi-evne, fordi det øker cellens avgiftningshastighet. I autofagi-hemmede kreftceller stiger p62 ukontrollert fordi giftnivået har overbelastet cellens evne til avgiftning.

Høye p62-nivåer er en forutsetning og regulator for kreftutvikling, og prognosene er verre med økende nivåer (66). Gjenopprettelse av normal autofagi, avgiftning og dermed reduserte p62-nivåer, kan være sulforafans hovedmekanisme for kreftbeskyttelse.

Biotilgjengelighet

Å spise rå brokkoli er dessverre ikke – uavhengig av Bama-kampanjer – en effektiv måte å få i seg sulforafan på, grunnet de enorme mengdene man må spise for å få i seg en virksom dose. Kokt brokkoli har heller ingen sulforafan, siden enzymet myrosinase ødelegges etter bare 3 minutters steaming (67). Fem minutter i mikrobølgeovn resulterte i 74% tap av glukosinolater, mens 33% ble borte under høytrykkskoking. Selv åpen luft lagring av brokkoli under transport og eksponering i butikkhyller gjør at 55% av glukosinolatene går tapt etter 3 dager og lagring i plastposer ved 22 grader C kan gi samme reduksjon av sulforafan etter 7 dager (68).

En annen faktor som avgjør sulforafaninntak er at frøene har relativt store variasjoner i innhold av glukosinolater, og brokkolibønder velger vanligvis heller frø på bakgrunn av pris og lett tilgjengelighet, enn innhold av sulforafan (69). Dermed er det usikkert om brokkolispirene du finner i butikken er gode kilder til glukosinolater. Frem til Mattilsynet tillater helsepåstander i forbindelse med brokkoli, har ikke bøndene noe incentiv til å velge frø med høyere innhold av sulforafan.

Studier har vist at hele brokkolispirer gir både raskere opptak og 7-12 ganger høyere sulforafannivåer målt I blodet, sammenlignet med et standardisert sulforafanekstrakt uten enzymet myrosinase (61). Urinmålinger over 24 timer viste fem ganger mer sulforafan ved hele spirer enn forhåndsaktivert ekstrakt. I tillegg til at isolerte sulforafanekstrakter, uten myrosinase, har ca tre ganger dårligere opptak, er de også svært varmefølsomme med kort holdbarhet og oppbevaring i kjøleskap.

En annen studie fra 2011 viste at sulforafanekstrakt bare hadde en biotilgjengelighet på 19%, mens hele spirer ga en biotilgjengelighet på 74% (70).

SulforaPlus

Det skulle altså gå 30 år fra sulforafan ble oppdaget ved Johns Hopkins i 1992 til det kom et effektivt sulforafanprodukt på markedet. Etter mange forsøk og nyttige lærepenger har SulforaPlus satt en ny standard for hva som kan forventes av kvalitet og virkning i kroppen.

SulforaPlus er det eneste brokkolispiretilskuddet på markedet som kan sammenlignes med ferske spirer, med garantert labsertifisert innhold av sulforafan gjennom bioaktiv myrosinase-omdannelse av glukosinolatene.
Siden SulforaPlus er basert på hele brokkolispirer får du den beste biotilgjengeligheten, og samtidig synergieffekten av alle de andre næringsstoffene, inkludert det nesten like potente stoffet erucin.

SulforaPlus er økologisk dyrket, og utviklet på bakgrunn av 10 års forskning på jakt etter det ultimate sulforafanproduktet. Siden det er store innholdsforskjeller blant brokkolifrø, har SulforaPlus valgt de frøene med aller høyest innhold av glukorafanin. At disse frøene har opptil 10 ganger mer, gjør at bare 2 kapsler kan sammenlignes med 100 gram ferske brokkolispirer. Ekstra myrosinase-enzymer fra bioaktive reddikspirer gjør deg trygg på at alle glukosinolatene blir aktivert i kroppen til sulforafan/erucin. Med overlegen biotilgjengelighet (61), lang holdbarhet og stabilitet, i tillegg til labmålinger som sikrer garantert sulforafanmengde i hver eneste batch, setter SulforaPlus gullstandarden og markerer seg som et kvalitetsprodukt i verdensklassen.

---

Bruk rabattkoden “hippocrates” for å få 100 kr rabatt på abonnement.

Bestill her

Følg SulforaPlus på Facebook for nyheter og mer informasjon.

[fblike]

Kilder

1. A. M. Ares, M. J. Nozal, and J. Bernal, “Extraction, chemical characterization and biological activity determination of broccoli health promoting compounds,” Journal of Chromatography A, vol. 1313, pp. 78–95, 2013.
   
2. D. E. Stevenson and R. D. Hurst, “Polyphenolic phytochemicals—just antioxidants or much more?” Cellular and Molecular Life Sciences, vol. 64, no. 22, pp. 2900–2916, 2007. H. Sies, “Polyphenols and health: update and perspectives,”Archives of Biochemistry and Biophysics, vol. 501, no. 1, pp. 2–5, 2010.
   
3. M. Hu, “Commentary: bioavailability of flavonoids and polyphenols: call to arms,” Molecular Pharmaceutics, vol. 4, no. 6, pp. 803–806, 2007.
   
4. M. D’Archivio, C. Filesi, R. Var`ı, B. Scazzocchio, and R.Masella, “Bioavailability of the polyphenols: status and controversies,” International Journal of Molecular Sciences, vol. 11, no. 4, pp.1321–1342, 2010.
   
5. N. Hanlon, N. Coldham, A. Gielbert et al., “Absolute bioavailability and dose-dependent pharmacokinetic behaviour of dietary doses of the chemopreventive isothiocyanate sulforaphane in rat,” British Journal of Nutrition, vol. 99, no. 3, pp. 559–564, 2008.
   
6. J. W. Fahey, Y. Zhang, and P. Talalay, “Broccoli sprouts: an exceptionally rich source of inducers of enzymes that protect against chemical carcinogens,” Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, vol. 94, no. 19, pp. 10367–10372, 1997.
   
7. Y. Zhang, P. Talalay, C.-G. Cho, and G. H. Posner, “A major inducer of anticarcinogenic protective enzymes from broccoli: Isolation and elucidation of structure,” Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, vol. 89, no. 6, pp. 2399–2403, 1992.
   
8. H. J. Prochaska, A. B. Santamaria, and P. Talalay, “Rapid detection of inducers of enzymes that protect against carcinogens,” Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, vol. 89, no. 6, pp. 2394–2398, 1992.
   
9. K. Singletary and C. MacDonald, “Inhibition of benzo[a]pyrene- and 1,6-dinitropyrene-DNA adduct formation in human mammary epithelial cells bydibenzoylmethane and sulforaphane,” Cancer Letters, vol. 155, no. 1, pp. 47–54, 2000.
   
10. E. L. Cavalieri and E. G. Rogan, “Depurinating estrogen-DNA adducts in the etiology and prevention of breast and other human cancers,” Future Oncology, vol. 6, no. 1, pp. 75–91, 2010.
    
11. D. J. Madureira, F. T. Weiss, P. Van Midwoud, D. E. Helbling, S. J. Sturla, and K. Schirmer, “Systems toxicology approach to understand the kinetics of benzo(a)pyrene uptake, biotransformation, and DNA adduct formation in a liver cell model,”Chemical Research in Toxicology, vol. 27, no. 3, pp. 443–453, 2014.
    
12. P. Moi, K. Chan, I. Asunis, A. Cao, and Y.W. Kan, “Isolation of NF-E2-related factor 2 (Nrf2), a NF-E2-like basic leucine zipper transcriptional activator that binds to the tandem NF-E2/AP1 repeat of the beta-globin locus control region,” Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, vol. 91, no. 21, pp. 9926–9930, 1994.
    
13. J.-M. Lee and J. A. Johnson, “An important role of Nrf2-ARE pathway in the cellular defense mechanism,” Journal of Biochemistry and Molecular Biology, vol. 37, no. 2, pp. 139–143, 2004.
    
14. Y.-J. Surh, J. K. Kundu, and H.-K. Na, “Nrf2 as a master redox switch in turning on the cellular signaling involved in the induction of cytoprotective genes by some chemopreventive phytochemicals,” Planta Medica, vol. 74, no. 13, pp. 1526–1539, 2008.
    
15. K. N. Lewis, J. Mele, J. D. Hayes, and R. Buffenstein, “Nrf2, a guardian of healthspan and gatekeeper of species longevity,” Integrative and Comparative Biology, vol. 50, no. 5, pp. 829–843, 2010.
    
16. J.-M. Lee, J. Li, D. A. Johnson et al., “Nrf2, a multi-organ protector?” The FASEB Journal, vol. 19, no. 9, pp. 1061–1066, 2005.
    
17. N. F. Villeneuve, A. Lau, and D. D. Zhang, “Regulation of the Nrf2-keap1 antioxidant response by the ubiquitin proteasome system: an insight into cullin-ring ubiquitin ligases,” Antioxidants & Redox Signaling, vol. 13, no. 11, pp. 1699–1712, 2010.
    
18. M. Cuendet, C. P. Oteham, R. C. Moon, and J. M. Pezzuto, “Quinone reductase induction as a biomarker for cancer chemoprevention,” Journal of Natural Products, vol. 69, no. 3, pp. 460–463, 2006.
    
19. X. Gao, A. T. Dinkova-Kostova, and P. Talalay, “Powerful and prolonged protection of human retinal pigment epithelial cells, keratinocytes, and mouse leukemia cells against oxidative damage: the indirect antioxidant effects of sulforaphane,” Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, vol. 98, no. 26, pp. 15221–15226, 2001.
    
20. C.Hart, R. Cohen,M. Norwood, andJ. Stebbing, “The emerging harm of antioxidants in carcinogenesis,” Future Oncology, vol. 8, no. 5, pp. 535–548, 2012.
    
21. R. Hu, C. Xu, G. Shen et al., “Gene expression profiles induced by cancer chemopreventive isothiocyanate sulforaphane in the liver of C57BL/6J mice and C57BL/6J/Nrf2 (-/-) mice,” Cancer Letters, vol. 243, no. 2, pp. 170–192, 2006.
    
22. M.-K. Kwak, N. Wakabayashi, K. Itoh, H. Motohashi, M. Yamamoto, and T. W. Kensler, “Modulation of gene expression by cancer chemopreventive dithiolethiones through the Keap1-Nrf2 pathway: identification of novel gene clusters for cell survival,” The Journal of Biological Chemistry, vol. 278, no. 10, pp. 8135–8145, 2003.
    
23. A. Rahal, A. Kumar, V. Singh et al., “Oxidative stress, prooxidants, and antioxidants: the interplay,” BioMed Research International, vol. 2014,Article ID 761264, 19 pages, 2014.
    
24. G. P. Sykiotis, I. G. Habeos,A.V. Samuelson, and D. Bohmann, “The role of the antioxidant and longevity-promoting Nrf2 pathway in metabolic regulation,” Current Opinion in Clinical Nutrition and Metabolic Care, vol. 14, no. 1, pp. 41–48, 2011.
    
25. J. H. Suh, S. V. Shenvi, B. M. Dixon et al., “Decline in transcriptional activity ofNrf2 causes age-related loss of glutathione synthesis, which is reversible with lipoic acid,” Proceedings of the NationalAcademy of Sciences of theUnited States ofAmerica, vol. 101, no. 10, pp. 3381–3386, 2004.
    
26. K. N. Lewis, J. Mele, J. D. Hayes, and R. Buffenstein, “Nrf2, a guardian of healthspan and gatekeeper of species longevity,” Integrative and Comparative Biology, vol. 50, no. 5, pp. 829–843, 2010.
    
27. A. K. Jaiswal, “Nrf2 signaling in coordinated activation of antioxidant gene expression,”FreeRadical BiologyandMedicine, vol. 36, no. 10, pp. 1199–1207, 2004.
    
28. K. Itoh, T. Chiba, S. Takahashi et al., “An Nrf2/small Maf heterodimer mediates the induction of phase II detoxifying enzyme genes through antioxidant response elements,” Biochemical and Biophysical
    
29. S Charisis, E Ntanasi, M Yannakoulia et al., “Plasma GSH levels and Alzheimer’s disease. A prospective approach.: Results from the HELIAD study,” Free Radic Biol Med. 2021 Jan;162:274-282.
    
30. Guoyao Wu, Yun-Zhong Fang, Sheng Yang, et al., “Glutathione metabolism and its implications for health,” J Nutr. 2004 Mar;134(3):489-92.
    
31. R. K. Thimmulappa, K. H. Mai, S. Srisuma, T. W. Kensler, M. Yamamoto, and S. Biswal, “Identification of Nrf2-regulated genes induced by the chemopreventive agent sulforaphane by oligonucleotide microarray,” Cancer Research, vol. 62,no. 18, pp. 5196–5203, 2002.
    
32. Y.-J. Lee and S.-H. Lee, “Sulforaphane induces antioxidative and antiproliferative responses by generating reactive oxygen species in human bronchial epithelial BEAS-2B cells,” Journal of Korean Medical Science, vol. 26, no. 11, pp. 1474–1482, 2011.
    
33. R. Hu, C. Xu, G. Shen et al., “Gene expression profiles induced by cancer chemopreventive isothiocyanate sulforaphane in the liver of C57BL/6J mice and C57BL/6J/Nrf2 (-/-) mice,” Cancer Letters, vol. 243, no. 2, pp. 170–192, 2006.
    
34. J.H. Kang, A. Ascherio, and F. Grodstein, “Fruit and vegetable consumption and cognitive decline in aging women,” Annals of Neurology, vol. 57, no. 5, pp. 713–720, 2005.
    
35. Il-Han Yoo ,1 Myung-Jin Kim ,1 Jiyoung Kim et al., “The Anti-Inflammatory Effect of Sulforaphane in Mice with Experimental Autoimmune Encephalomyelitis,” J Korean Med Sci. 2019 Jul 22;34(28):e197
    
36. Jazwa A, Rojo AI, Innamorato NG, et al. Pharmacological targeting of the transcription factor Nrf2 at the basal ganglia provides disease modifying therapy for experimental parkinsonism. Antioxid Redox Signal 2011;14:2347–60.
    
37. Schepici G, Bramanti P, Mazzon E. Efficacy of sulforaphane in neurodegenerative diseases. Int J Mol Sci 2020;21. doi:10.3390/ijms21228637. [Epub ahead of print: 16 Nov 2020]. Huang C, Wu J, Chen D, et al. Effects of sulforaphane in the central nervous system. Eur J Pharmacol 2019;853:153–68.
    
38. Nadeem A, Ahmad SF, Al-Harbi NO, et al. Nrf2 activator, sulforaphane ameliorates autism-like symptoms through suppression of Th17 related signaling and rectification of oxidant-antioxidant imbalance in periphery and brain of BTBR T+tf/J mice. Behav Brain Res 2019;364:213–24.
    
39. Ferreira-Chamorro P, Redondo A, Riego G, et al. Sulforaphane inhibited the nociceptive responses, anxiety- and depressive-like behaviors associated with neuropathic pain and improved the anti-allodynic effects of morphine in mice. Front Pharmacol 2018;9:1332.
    
40. Wang W, Wei C, Quan M, et al. Sulforaphane reverses the amyloid-β oligomers induced depressive-like behavior. J Alzheimers Dis 2020;78:127–37.
    
41. Zimmerman AW, Singh K, Connors SL, et al. Randomized controlled trial of sulforaphane and metabolite discovery in children with autism spectrum disorder. Mol Autism 2021;12:38.
    
42. Momtazmanesh S, Amirimoghaddam-Yazdi Z, Moghaddam HS, et al. Sulforaphane as an adjunctive treatment for irritability in children with autism spectrum disorder: a randomized, double-blind, placebo-controlled clinical trial. Psychiatry Clin Neurosci 2020;74:398–405.
    
43. Zhang J-C, Yao W, Dong C, et al. Keap1-Nrf2 signaling pathway confers resilience versus susceptibility to inescapable electric stress. Eur Arch Psychiatry Clin Neurosci 2018;268:865–70.
    
44. Li S, Yang C, Fang X, et al. Role of Keap1-Nrf2 signaling in anhedonia symptoms in a rat model of chronic neuropathic pain: improvement with sulforaphane. Front Pharmacol 2018;9:887.
    
45. Ahmed Nadeem, Sheikh F.Ahmad, Naif O.Al-Harbi et al. Aggravation of autism-like behavior in BTBR T+tf/J mice by environmental pollutant, di-(2-ethylhexyl) phthalate: Role of nuclear factor erythroid 2-related factor 2 and oxidative enzymes in innate immune cells and cerebellum. International Immunopharmacology Volume 91, February 2021.
    
46. Lina Birgersson1, Gábor Borbély, Nicolò Caporale et al. From Cohorts to Molecules: Adverse Impacts of Endocrine Disrupting Mixtures. SCIENCE 18 Feb 2022 Vol 375, Issue 6582.
    
47. Wensi Zheng, Xiaolong Li, Tianhong Zhang et al. Biological mechanisms and clinical efficacy of sulforaphane for mental disorders. Gen Psychiatr. 2022 Apr 5;35(2):e100700.
    
48. MD Martín-de-Saavedra, J Budni, MP Cunha et al. Nrf2 participates in depressive disorders through an anti-inflammatory mechanism. Psychoneuroendocrinology. 2013 Oct;38(10):2010-22.
    
49. Rossignol DA, Frye RE. Mitochondrial dysfunction in autism spectrum disorders: a systematic review and meta-analysis. Mol Psychiatry 2012;17:290–314.
    
50. Rui Zhang, Jingzhu Zhang, Lingduo Fang et al. Neuroprotective effects of sulforaphane on cholinergic neurons in mice with Alzheimer’s disease-like lesions. Int J Mol Sci. 2014 Aug 18;15(8):14396-410.
    
51. KL Spalding, O Bergmann, K Alkass et al. Dynamics of hippocampal neurogenesis in adult humans. Cell. 2013 Jun 6;153(6):1219-1227.
    
52. Zhenxian H, Qian Xu, Changfu Li et al. Effects of sulforaphane on neural stem cell proliferation and differentiation. Genesis. 2017 Mar;55(3).
    
53. AH Rosengren, AS Axelsson, E Tubbs et al. Sulforaphane reduces hepatic glucose production and improves glucose control in patients with type 2 diabetes. Sci Transl Med. 2017 Jun 14;9(394)
    
54. A. Gastaldelli, S. Baldi, M. Pettiti et al. Influence of obesity and type 2 diabetes on gluconeogenesis and glucose output in humans: A quantitative study. Diabetes 49, 1367–1373 (2000).
    
55. A. Gastaldelli, Y. Miyazaki, M. Pettiti et al. Separate contribution of diabetes, total fat mass, and fat topography to glucose production, gluconeogenesis, and glycogenolysis. J. Clin. Endocrinol. Metab. 89, 3914–3921 (2004).
    
56. R. A. Miller, Q. Chu, J. Xie, M. Foretz, B. Viollet, M. J. Birnbaum, Biguanides suppress hepatic glucagon signalling by decreasing production of cyclic AMP. Nature 494, 256–260 (2013).
    
57. G. Negi, A. Kumar, S. S. Sharma, Nrf2 and NF-kB modulation by sulforaphane counteracts multiple manifestations of diabetic neuropathy in rats and high glucose-induced changes. Curr. Neurovasc. Res. 8, 294–304 (2011).
    
58. H. Zheng, S. A. Whitman, W. Wu, G. T. Wondrak, P. K. Wong, D. Fang, D. D. Zhang, Therapeutic potential of Nrf2 activators in streptozotocin-induced diabetic nephropathy. Diabetes 60, 3055–3066 (2011).
    
59. M. Xue, Q. Qian, A. Adaikalakoteswari, N. Rabbani, R. Babaei-Jadidi, P. J. Thornalley, Activation of NF-E2–related factor-2 reverses biochemical dysfunction of endothelial cells induced by hyperglycemia linked to vascular disease. Diabetes 57, 2809–2817 (2008).
    
60. A Martelli, E Piragine, V Citi et al. Erucin exhibits vasorelaxing effects and antihypertensive activity by H 2 S-releasing properties. Br J Pharmacol. 2020 Feb;177(4):824-835.
    
61. J. D. Clarke, A. Hsu, K. Riedl et al., “Bioavailability and interconversion of sulforaphane and erucin in human subjects consuming broccoli sprouts or broccoli supplement in a crossover study design,” Pharmacological Research, vol. 64, no. 5, pp. 456–463, 2011.
    
62. O Azarenko, MA Jordan, L Wilson. Erucin, the major isothiocyanate in arugula (Eruca sativa), inhibits proliferation of MCF7 tumor cells by suppressing microtubule dynamics. PLoS One. 2014 Jun 20;9(6):e100599.
    
63. W Wang, S Wang, AF Howie. Sulforaphane, erucin, and iberin up-regulate thioredoxin reductase 1 expression in human MCF-7 cells. J Agric Food Chem. 2005 Mar 9;53(5):1417-21.
    
64. P Zou, Y Xia, W Chen. EF24 induces ROS-mediated apoptosis via targeting thioredoxin reductase 1 in gastric cancer cells. Oncotarget. 2016 Apr 5;7(14):18050-64.
    
65. Y Wang, AK Mandal, YO Son. Roles of ROS, Nrf2, and autophagy in cadmium-carcinogenesis and its prevention by sulforaphane. Toxicol Appl Pharmacol. 2018 Aug 15;353:23-30.
    
66. L Zhu,Y Wang,Jing He. Cytoplasmic SQSTM1/ P62 Accumulation Predicates a Poor Prognosis in Patients with Malignant Tumor. J Cancer. 2018; 9(21): 4072–4086. Published online 2018 Oct 18.
    
67. C. C. Conaway, S. M. Getahun, L. L. Liebes et al., “Disposition of glucosinolates and sulforaphane in humans after ingestion of steamed and fresh broccoli,” Nutrition and Cancer, vol. 38, no. 2, pp. 168–178, 2000.
    
68. E. H. Jeffery and K. E. Stewart, “Upregulation of quinone reductase by glucosinolate hydrolysis products from dietary broccoli,” Methods in Enzymology, vol. 382, pp. 457–469, 2004.
    
69. GR De Nicola, M Bagatta, E Pagnotta et al. Comparison of bioactive phytochemical content and release of isothiocyanates in selected brassica sprouts. Food Chemistry. Volume 141, Issue 1, 1 November 2013, Pages 297-303.
    
70. Cramer JM, Jeffery EH. Sulforaphane absorption and excretion following ingestion of a semipurified broccoli powder rich in glucoraphanin and broccoli sprouts in healthy men. Nutr Cancer. 2011; 63:196–201. [PubMed: 21240766]

Kommentarer

kommentarer