Dagbladet kunne lørdag melde at nordmenn tar flere piller enn noensinne. Vi spiser piller mot alt fra smerter og hjertesykdom til depresjon og allergier, og forbruket øker år for år. Men blir vi noe friskere av alle disse pillene? Eller er det en avsporing fra de egentlige årsakene?

De fire verdensledende dødsårsakene i dag er kroniske livsstilssykdommer med hjertesykdom på topp (17 millioner), etterfulgt av kreft (7,6 millioner), lungesykdom (4,2 millioner) og diabetes (1,3 millioner) (1).

Mens vi har fått omtrent 10 års økt levealder siden 1970 blir stadig mer av livet tilbragt i sykdom og smerte.

Kroniske livsstilssykdommer utgjør 63% av alle dødsfall og de fleste av disse dør i sine mest produktive år (2).

Det er i dag overveldende beviser for at livsstilsfaktorer som dårlige kostholdsvalg, fysisk inaktivitet, tobakksbruk, overdreven alkoholbruk og psykososiale faktorer som kronisk stress og mangel på sosial støtte og fellesskap er nøkkelfaktorer i utviklingen av alle livsstilssykdommer.

At kostholdsrelaterte lidelser behandles med medikamenter hos lege, er svært vanlig. At de samme lidelser forebygges ved hjelp av personer med forskningsbasert ernæringskompetanse, er en sjeldenhet.

Nylig ble det belyst i mediene at fastlegene kvier seg for å snakke med pasientene om overvekt (3). De kvier seg ikke i like stor grad for å medikamentbehandle tilstander forårsaket av overvekt. Komplikasjoner som følge av overvekt og fedme koster samfunnet milliarder av kroner i året, og det er estimert at slike utgifter kan utgjøre opp mot 1 % av bruttonasjonalproduktet.

Flere kostnad-nytte-analyser der man har målt medikamentell behandling opp mot kostbehandling har vist at medikamenter er dobbelt så dyrt som kostbehandling ved forhøyet kolesterolnivå, og at kostnadene ved kostbehandling fortsetter å synke i de påfølgende år. For personer med diabetes type 2 kan kostholdsendringer kombinert med økt fysisk aktivitet være like effektivt som insulinbehandling. Sett i lys av dette kan medikamentell behandling av kostholdsrelaterte lidelser i enkelte tilfeller være kostbar feilbehandling.

fruist-v-pills

Det er et udekket behov for ernæringskompetanse i helsetjenesten. Leger mangler muligheten til å henvise personer med behov for individuell kostveiledning (6). I regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 – 2011 ble det fastslått at det ikke finnes noe tilbud om forebyggende kostholdsveiledning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og at mulighetene for et bedre tilbud skulle utredes (8). Folkehelsemeldingen av 2015 peker også på at det er mangel på spesialkompetanse som kan tilby individuell og gruppebasert ernæringsveiledning i frisklivssentralene (9).

Hippocrates (460-377 f.kr.) sies å være legekunstens far, og alle norske leger avlegger i dag den Hippokratiske ed som blant annet sier at man skal “aldri volde noe skade”. Hippocrates var en forkjemper for aktiv forebygging ved mat som medisin og fysisk aktivitet. Han er blant annet kjent for sitatene “Let food be your medicine, and medicine be your food” og “Walking is man’s best medicine”. Legekunstens far brukte naturen som apotek og mente at naturlig og ren mat er vår beste medisin.

Ifølge amerikanske Centers for Disease Control and Prevention (CDC) er bivirkninger fra sykehusbehandling med moderne legemidler den tredje største dødsårsaken i USA, like etter kreft og hjertesykdom (10). Det anslåtte tallet på 251 454 personer pr. år basert på studier siden Institute of Medicine’s 1999-rapport er sannsynligvis mye lavere enn realiteten, da det utelukkende er basert på dokumenterte feil i journaler og ikke inkluderer dødsfall utenfor sykehuset.

Mat har derimot svært få bivirkninger, og et optimalisert kosthold har potensiale til å gjøre noe med selve årsakene til kronisk livsstilssykdom. Mange fagfolk mener at en lavgradig kronisk betennelse er en sentral årsaksfaktor for alle livsstilssykdommer (11, 12). Kronisk betennelse er ofte assosiert med sekkediagnosen “metabolsk syndrom“, også kjent som syndrom X.

Dr. Michael Greger (nutritionfacts.org) har gjennomgått verdens faglitteratur på klinisk ernæring og viser i denne presentasjonen det siste om hvordan kosthold kan bidra til å forebygge, hindre og selv reversere noen av våre mest fryktede årsaker til sykdom og død.

Kommentarer

kommentarer