Spermantall blant menn er mer enn halvert de siste 40 årene viser ny forskning. De siste funnene viser at spermkonsentrasjonen i sæd har falt med 52% fra 1973 til 2011. “Resultatene er sjokkerende!”, sier epidemiolog og hovedforfatter av studien Hagai Levine ved Hebrew University of Jerusalem. “Dette er et klassisk oversett folkehelseproblem som er virkelig forsømt”, sier han.

Studien som er publisert i Human Reproduction Update av et forskerteam, så på 185 studier gjort mellom 1973 og 2011 med nesten 43,000 menn. Teamet delte dataene basert på vestlige land, inkludert Australia og New Zealand i tillegg til land fra North America og Europa, eller fra andre steder.

Etter å ha kontrollert for alle faktorer fant de at spermkonsentrasjonen falt fra 99 millioner per ml til 47 millioner mer ml i 2011 – en nedgang på hele  52%.

For den samme gruppen falt totalt spermantall – det totale antall sperm i en prøve – med like under 60%.

Til sammenligning ble ingen slike trender sett for menn i andre land, selv om langt færre studier har blitt gjort på menn i ikke-vestlige land.

Richard Sharpe, ekspert i mannlig reproduktiv helse og professor ved Universtitetet i Edinburgh tok godt imot studien og kommenterte at “dette er så nært vi kommer” i å være sikker på nedgangen.

Hva er årsaken?

Siden 1992 har forskere gjort analyser for å forstå hvorfor spermnivåene har gått ned. Nå har vi et ganske solid svar,” sier Levine, som antar at årsaken kan være det høye antallet kjemikalier som vi ikke har blitt eksponert for tidligere.

Tidligere studier, inkludert hans egen, viser at eksponering for hormonforstyrrende kjemikalier kan skade den mannlige fertiliteten.

Vanlige utbredte kjemikalier, inkludert sprøytemidler og flammehemmere kan redusere produksjonen av visse hormoner og dermed forstyrre kroppens hormonbalanse. Professor i reproduktiv fysiologi Russ Hauser ved Harvard T.H. Chan School of Public Health viser til at dårlig spermkvalitet kan skyldes eksponering for hormonforstyrrende kjemikalier.
“Konsekvensene av det moderne miljøet på befolkningens helse er tydligvis enorm, men mye er ennå ukjent,” sier epidemiolog og med-forfatter av studien Hagai Levine.
“Spermantall har tidligere blitt knyttet til kjemisk eksponering fra miljø og livsstil, sprøytemidler, røyking, stress og overvekt. Dette er noe alle menn kan påvirke selv.”

De gode nyhetene er at forskningen viser flere proaktive tiltak som kan bevare en normal spermproduksjon som å slutte å røyke, spise sunn mat og unngå hormonforstyrrende kjemikalier som f.eks. BPA

De dårlige nyhetene, ifølge Levine, er at denne studien kan forutse “menneskehetens utslettelse” om vi ikke finner ut hva som forårsaker spermreduksjonen og handler nå. 

 “Dersom vi ikke endrer måten vi lever på og kjemikaliene vi eksponeres for er jeg bekymret for hva fremtiden vil vise,” sier Levine.

Nordmenn særlig utsatt

I fjor skrev NRK om at urovekkende høye nivåer av miljøgiften klorerte parafiner er funnet i dyreliv rundt Svalbard, og i morsmelk. Nå viser det seg at giftstoffet i tillegg øker i de marine næringskjedene i Arktis.

Tidligere er stoffene påvist i fisk, fugl og fugleegg, i tillegg til i morsmelk hos norske mødre.

Spesielt blir disse giftstoffene oppkonsentrert i næringskjeden i Arktis, og utgjør et helseproblem for befolkningen nord i verden.

Nordmenn har rundt 40 ganger flere miljøgifter i kroppen i dag enn for 60 år siden, viser ny forskning.

For 60 år siden var det vanlig å finne seks-sju miljøskadelige stoffer i norske kropper.

Nå ligger tallet på 200-300 stoffer, skriver Bergens Tidende.

– Før ble vi først og fremst utsatt for miljøgifter gjennom arbeid i industri eller lignende. I dag er produkter med miljøgifter en viktig del av hverdagen vår, sier direktør Eldbjørg Heimstad ved Norsk institutt for luftforskning til avisen.

Hun opplyser at vi får i oss miljøgifter i alt fra møbler, leker og ytterklær til mat og drikke. Høyt forbruk kan være en av årsakene til at nordmenn er blant de giftigste i verden.

Men også andre faktorer påvirker. En del miljøgifter i gjenstander blir frigjort og fraktet med luft. Vindstrømmer tar dem med seg til vår del av verden.

Dermed kan giftige stoffer fra for eksempel asiatisk industri havne i økosystemer i Norge, mener forskerne.

– Vi får i oss syntetiske stoffer som vi ikke vet rekkevidden av ennå. Industrien kommer dessverre forskningen i forkjøpet med å utvikle og bruke nye stoffer som kan være farlige, sier Heimstad.

Det finnes ingen forskning som viser helserisikoen av eksponering for en giftcocktail bestående av 200-300 stoffer. Derimot har mange av disse stoffene hormonforstyrrende og kreftfremkallende virkninger hver for seg. Alt fra stoffskifteubalanser til fødselsmisdannelser knyttes til eksponering for miljøgifter. 

Stadig flere forskere slår nå alarm om sammenhengen mellom overvekt og miljøgifter.

Nye studier viser at skadelige giftstoffer lagres i fettvev og blir frigjort i blodet idet fettvevet brytes ned.

Personer som rapporterte høy vektreduksjon hadde opptil 50% høyere konsentrasjoner av seks såkalte persistant organic pollutants (POP).

Dette er stoffer med hormonhemmende og karsinogene effekter som brytes svært langsomt ned, og bioakkumuleres i alle ledd i næringskjeden.

Miljøgifter er en av hovedårsakene til kronisk inflammasjon, som verdens ledende eksperter knytter til utbredelsen av binyretretthet, i tillegg til andre livsstilssykdommer.

Kommentarer

kommentarer