Det er i dag mye villedende informasjon og mange meninger rundt økologiske produksjonsmetoder og produkter, men hva vet man egentlig om dette sett fra et vitenskapelig ståsted. Vårt utgangspunkt er praktisk erfaring gjennom en årrekkke med utgangspunkt i konseptet ” Mat som medisin,” og vi skal her forhåpentligvis prøve å belyse noen av argumentene for å i større grad velge økologisk.
Økologiske produkter er bra for helsen din fordi de ikke inneholder kjemisk-syntetiske sprøytemidler, kunstige fargestoffer og aromaer eller søtnings og konserveringsmidler. Blant sprøytemidlene finner vi for eksempel en gruppe kjemikalier som ofte refereres til som ”Hormon Forstyrrende Kjemikalier(HFK), eller xenoøstrogener. Disse har i flere undersøkelser blitt knyttet til økt forekomst av en rekke livsstilsykdommer som kreft, overvekt( knyttet til obesogener (kjemikalier som fremmer overvekt) , diabetes etc. Ni av de ti mest brukte sprøytemidlene er såkalte obesogener, med alle de helseskadelige effekter dette har, noe som man først nå er i ferd med å forstå. Utrykket ”an apple a day, keeps the doctor away,” var i sin tid et godt ordspråk, men når rammebetingelsene så dramatisk har endret seg og et eple gjerne inneholder 20 forskjellige sprøytemiddelrester, er ikke helseeffekten åpenbar. I en relativt ny studie i ”Environmental Health Perspectives” viste man at bare etter 5 dager på en økologisk diett, var mengden sirkulerende HFK i kroppen redusert til ikke-målbare nivåer.
Flere undersøkelser viser at økologisk mat ofte inneholder mer mineraler, vitaminer, antioksidanter, sporstoffer, bioflavonoider og phytonæringsstoffer. Innen fagfeltet ”ernæringsterapi,” er nettopp dette et viktig moment, dvs å tilføre kroppen mer næringstett mat med et så høyt innhold som overhodet mulig av de nevnte komponenter. Som eksempel kan man nevne brokkolispirer hvor 1 gram tilsvarer 50 gram ferdig brokkoli!
Økologisk produksjon er og bra for miljøet siden det øker mangfoldet av planter, dyr og mikrolivet i jorda, noe som er en forutsetning for det endelige produktet som vokser i jorda. Et rikt mikroliv i jordsmonnet bidrar til bedre vekstvilkår for plantene, og økt tilgjengelighet på næringsstoffer for røttene. Et problem med uøkologisk NPK-kunstgjødsel er at det forsurer pH-verdien i jorden, som igjen ødelegger vekstvilkårene for en rekke symbiotiske sopp og bakterier, i tillegg til økt aluminium tilgjengelighet. Bruk av acidulert gjødsling i Indonesia og Malaysia har bidratt til jordnedbrytning i stor skala av aluminiumforgiftning, som bare kan korrigeres med kalk eller magnesisk dolomitt som nøytraliserer sur jord pH og tilfører essensiell magnesium.
En ny oppsummering av de siste års forskning på effekten av økologisk landbruk viser at biomangfoldet øker med økologisk landbruk, særlig planter som er insektspollinerte, ettårige og sjeldne arter. Det er Sveriges landbruksuniversitetet (SLU) som står bak oppsummeringen. Det ble funnet omtrent 20 prosent høyere biomangfold på økologiske gårder, sammenlignet med konvensjonelle gårder. Derimot ble det ikke funnet noen forskjell mellom nylig omlagte og eldre økologiske gårder, som betyr at det blir en positiv effekt for planter umiddelbart etter omlegging til økologisk drift. Dette er fordi plantemangfoldet drar nytte av en lavere eller total stopp i bruken av kjemiske sprøytemidler, særlig ugressmidler, en lavere intensitet i dyrkingen, flere vekster på gården og at plantebestandene er tynnere.
Epigenetikk er en revolusjonerende ny forståelse av hvordan arvematerialet samspiller med miljøet. Epi betyr ”over”, og epigenetikk blir dermed regnet som overordnet selve genmaterialet, som bare utgjør et ubrukt ”potensial”. Dette genetiske potensialet blir bare realisert gjennom genuttrykk dersom de nødvendige miljømessige katalysatorene er tilstede. I forhold til plantenes genetiske potensial kan disse miljømessige faktorene være mengde og antall ulike mineraler tilgjengelige for planterøttene, fulvinsyre, et rikt biomangfold av mikroorganismer i jorden som gjør mineralene mer biotilgjengelige, insekter, bakterier og annet liv som direkte eller indirekte påvirker plantene og trigger en respons. Et jordsmonn som inneholder hele spekteret av 92+ sporstoffer vil kunne vekke til live langt flere av plantenes gener, som igjen fører til mer næringstett og immunstyrkende mat. Mange uorganiske gjødslingsprodukter tilfører ikke sporstoffer til jorden, som gjør at den blir stadig mer utarmet, også som følge av monokultur og redusert mikroliv fra sprøytemidler. Høye nivåer av uøkologiske sprøytemidler kan ødelegge symbiosen mellom planterøttene, og den svært gunstige mycorrhizal soppen, som øker næringsopptaket til plantene. Ironisk nok kan dermed mer uøkologisk gjødsling gi desto svakere og mer næringsfattige planter.
Mange bønder tror at det er dyrere og mer arbeid å drive økologisk. The Rodale Institute har forsket på dette spørsmålet i over 30 år. De dyrker både økologisk og konvensjonell mais, hvete og soya side om side på teståkre, og måler energiforbruket for hver enkelt. Ifølge tall fra denne nonprofit organisasjonen krever et hektar økologisk mais 10,150 megajoule strømforbruk, mens et hektar konvensjonelt dyrket mais krever 17,372 megajoule, hele 71 prosent dyrere enn den økologiske.