Hver eneste dag rammes 11 nordmenn av tarmkreft, skriver Aftenposten på tirsdag. Norge er på en dyster krefttopp. Ved hjelp av screening kan 50 til 200 liv spares årlig, mener Atle Fredheim fra Folkehelseinstituttet. Generalsekretær i kreftforningen Anne Lise Ryel kaller kirurgisk fjerning av polypper i tarmen et tiltak som kan “forebygge at kreft oppstår”. Men hva med kosthold og livsstil? Finnes det noen enkle kostholdstiltak som gjør at man slipper å ta frem kniven?

colon-cancer-screening

Kreft er definert som en livsstilssykdom som kan forebygges i 9 av 10 tilfeller. Det er derfor bekymringsverdig at ingen av kreftekspertene Aftenposten kontaktet hadde andre råd om forebygging enn screening. Bare 5-10% av alle krefttilfeller skyldes arvelighet eller genetiske feil, og de resterende 90-95% skyldes miljø- og livsstilsfaktorer. Disse livsstilsfaktorene inkluderer røyking, kosthold, alkohol, soleksponering, miljøgifter, infeksjoner, stress, overvekt og fysisk inaktivitet.

Av alle kreftrelaterte dødsfall skyldes 25-30% tobakk, 30-35% kosthold, 15-20% infeksjoner og resten kommer av andre faktorer som stråling, stress, fysisk inaktivitet og miljøgifter.

Studier indikerer at betennelse er linken mellom alle disse faktorene som fører til kreft og tiltakene som forebygger.

Rødt kjøtt øker tarmkreftrisikoen

I en meta-studie for International Agency for Research on Cancer (IARC) gikk 22 eksperter fra 10 land gjennom over 800 studier for å nå følgende konklusjoner. Studien ble publisert i The Lancet Oncology 26. oktober 2015. De fant at å spise 50 gram prosessert kjøtt hver dag økte risikoen for tarmkreft med 18%. Dette tilsvarer omtrent 4 stykker bacon eller en hot dog. For rødt kjøtt økte risikoen for tarmkreft, bukspyttkjertelkreft og prostatakreft.

Genene avgjør ikke din skjebne

Alle snakker om genene de fikk fra mor og far for å forklare sine trekk, men i virkeligheten har disse genene veldig liten innvirkning på livets resultater. Biologien vår påvirkes av hundretusener av uavhengige faktorer som både avgjør hvilke gener som aktiveres og hvordan de fungerer. Arvelighet utgjør bare opptil 10% av faktorene som disponerer for utvikling av kreft, og studier på identiske tvillinger har antydet at gener ikke er årsaken til de fleste kroniske sykdommer. For eksempel var det bare 1 av 5 identiske tvillinger som fikk brystkreft i løpet av livet etter at tvillingen fikk det.

Observasjonsstudier har også indikert at når vi flytter fra et land til et annet endres risikoen for kroniske sykdommer basert på landet vi flytter til, og ikke hvor vi kommer fra.

Sollys beskytter mot flere typer kreft

Flere studier har vist at moderate mengder sollys som øker D-vitamin nivåene i kroppen virker beskyttende mot flere typer kreft, inkludert tarmskreft, skriver Johns Hopkins på sine websider.

Brokkolispirer kan halvere tarmkreftrisikoen

Bare små mengder ferske brokkolispirer gir like stor helsegevinst som større mengder fullvokste grønnsaker, ifølge forskere ved Johns Hopkins Universitetet. Bare 5 gram spirer inneholder like mye glukorafanin som 150 gram fullvokst brokkoli. Dette stoffet er forstadiet til sulforafan, vist i studier å øke enzymene som beskytter mot skade fra kreftfremkallende stoffer.

broccolispr

Brokkolispirer har blitt vist å mobilisere kroppens egen kreftforsvar og dermed redusere kreftrisikoen.

Forskerene regnet ut at man måtte spise ca 1 kilo vanlig brokkoli i uken for å redusere risikoen for tarmkreft med ca 50%.
Denne mengden kan variere veldig, avhengig av hvor brokkolien kommer fra, i tillegg til andre, ofte ukjente, forhold.

Ferske brokkolispirer derimot, har langt høyere nivåer av de immunstyrkende næringsstoffene. Her kan man spise fra 10 til 100 ganger mindre, og likevel få samme beskyttende effekt. Tre dager gamle brokkolispirer har også mer forutsigbare nivåer, siden de kreftbeskyttende stoffene finnes i frøet i utgangspunktet, og blir dermed ikke fortynnet eller påvirket av jordsmonn.

Studier har også vist at sulforafan virker normaliserende på DNA metyleringen, som er helt avgjørende for regulering av genuttrykk og normal cellefunksjon.
Normal DNA metylering hemmer uttrykket for sykdomsrelaterte gener. Unormal DNA-metylering derimot, spiller en avgjørende rolle for utviklingen av nesten alle krefttyper.

Sulforafan aktiverer over 200 ulike gener som styrker immunforsvaret, og det skal ikke store mengdene til. Bare en håndfull spirer i uken gir bemerkelsesverdige resultater.

Et ekstrakt fra brokkolispirer ble funnet å beskytte huden mot ultrafiolette stråleskader, og dermed mot hudkreft.

Brokkolispirer kan også øke kroppens produksjon av glutation. Glutation er en super-antioksidant som beskytter og avgifter alle cellene i kroppen. Glutation er også ansvarlig for å holde vitamin C & E i sine aktive former. Glutation er som cellenes sikkerhetsvakt som avvæpner skadelige stoffer før de kan gjøre skade på DNA’et.

Kommentarer

kommentarer