mus

Flere vitenskapelige studier tyder på at det gamle kaloriparadigmet fra 1789, for lengst er utdatert, og en dårlig markør for energinivå og fysisk utholdenhet. Vi har nå en bedre forståelse av at vitalitet og utholdenhet avhenger av matens mineralinnhold og ferskhet (bl.a. biofotoner), enn antall kalorier. Det er store mengder ekstra energi i levende mat som ikke kan forklares ved hjelp av kaloritelling. En av studiene som demonstrerer dette ble utført i Russland av Dr. Israel Breckman.  

Eksperimentet var enkelt. Han matet de samme musene med kokt mat, og levende mat, til forskjellige tider. Dette var nøyaktig den samme maten, og nøyaktig de samme musene. Den eneste forskjellen var at maten enten var kokt eller ukokt. Breckman målte musenes energinivå og utholdenhet etter å ha spist ukokt mat, og etter å ha spist den samme matmengden i kokt tilstand

Musene hadde tre ganger mer energi og utholdenhet på levende (ukokt) mat, enn på kokt mat. Hvis utholdenhet bare var avhengig av antall kalorier burde det ikke være noen forskjeller i utholdenhet mellom levende og kokt mat. Likevel var det en svært markant forskjell. Dette skyldes at mat er mye mer enn bare kalorier.

Hva er forskjellen?

Mat har subtile næringstoffer, makronæringstoffer, biofotoner, negative ioner, fytonæringstoffer, enzymer, vitaminer og mineraler. Cellenes elektriske potensial (negative ladning) er et direkte resultat av hvor levende de er.

Levende mat styrker det elektriske potensialet inni cellene, mellom cellene, over cellemembranen, og ved overgangen mellom cellene og de mikrokapillære elektriske ladningene.

 

Når cellene har et optimalt mikroelektrisk potensial (ca. -70 mV) har de nok kraft til å kvitte seg med giftstoffer, og opprettholde sin selektive evne til å hente tilstrekkelige næringstoffer, oksygen og hydrogen inn i cellekjernen, og mate mitokondriene. Dette bidrar til å opprettholde, reparere og uttrykke mer av genmaterialet vårt.biophoton

Professor Hans Eppinger, administrerende medisinsk direktør ved Universitetet i Wien’s medisinske klinikk, fant at et kosthold bestående av levende mat spesifikt øker det mikroelektriske potensialet i hele kroppen.

Han fant at levende mat øker cellenes selektive opptaksevne ved å øke det elektriske potensialet mellom vevcellene og kapillærcellene. Han observerte at levende mat betydelig øker både den intra- og ekstracellulære utskillingen av giftstoffer, og absorbsjonen av næringstoffer.

Han og hans kolleger konkluderte med at levende mat var det eneste kostholdet som kunne gjenopprette det optimale mikroelektriske potensialet i kroppsvevet. Ved å gjenopprette cellenes elektriske potensial kan levende mat gjenopprette kroppens helse og livskraft.

Studier på epigenetikk og biofotoner tyder på at bioinformasjonen i levende mat er en av de mest innflytelsesrike epigenetiske faktorene som avgjør i hvilken grad cellene våre kan uttrykke sitt latente genetiske potensial for optimal vitalitet og velvære.

Enzymer gir liv

 

Alle livsprosesser fra fordøyelse og immunforsvar til regenerasjon og avgiftning avhenger av enzymer. Antall enzymsystemer i kroppen anslås til å være mellom 75.000 og 100.000. Dr. Edward Howell, en av de fremste pioneerene innen enzymforskning, hevdet at kroppens totale enzymnivå er en indikasjon på vår helse og vitalitet.

Vi vet at kroppens “enzymbank” reduseres med alderen. Det er f.eks. 30 ganger mer amylase (enzym som spalter stivelse) i spyttet til en 25-åring, enn en 81-åring. Biller, fluer og rotter har alle flere enzymer når de er unge. Kronisk stress og sykdom kan føre til lave enzymnivåer og akselerert aldring, fordi kroppen mangler ressurser til å reparere og avgifte cellene.

Enzymes_HighEnzymeFoods2

Levende mat inneholder enzymer og kofaktorer som gjør at maten i stor grad fordøyer seg selv, slik at kroppen slipper å produsere like mange fordøyelsesenzymer som ved kokt mat. Ved å spise levende mat som tilfører enzymer kan vi opprettholde kroppens enzymlagre i lenger tid, og dermed forsinke aldringsprosessene.

Enzymer reparerer DNA og RNA, omformer og lagrer energi i kroppen. De bidrar også til å lage aktive hormoner, løser opp fiber og hindrer blodklumping. I tillegg har vi enzymer med betennelsesdempende virkning, og kan motvirke ødemer.

Etter tre minutters koking er 100% av enzymene ødelagt. Disse enzymene ville ellers ha begynt å bryte ned maten i øvre del av magesekken, i de første 30-60 minuttene av fordøyelsesprosessen. Levende mat hjelper til at mer av maten kan fordøye seg selv på denne måten. Dette betyr mindre arbeid for mage, lever, bukspyttkjertel og tynntarm.

Biofotoner – den viktigste næringskomponenten?

plant-kirilian

Biofotoner ble først oppdaget i 1922 av den russiske embryologen Alexander Gurwitsch, og defineres som ultra-svake lysstråler fra levende organismer. Gurwitsch kalte disse for mitogene stråler, men senere forskere har brukt begrepet biofotoner. Planter absorberer fotoner fra sollyset, og omdanner dem til biofotoner som lagres. Nyere forskning har påvist at biofotoner spiller en viktig og avgjørende rolle for funksjoner som koordinering av indre prosesser, cellekommunikasjon, og tilpasning til omverdenen.
En av de som har gjort mye forskning på dette området er Dr. Fritz Albert Popp. I over 30 år har han og hans kolleger gjort omfattende forskning og eksperimenter på biofotoner, og har klart å påvise bortenfor enhver tvil at biofotoner eksisterer, har spesifikke egenskaper, og vibrerer ved unike frekvenser.

Disse nivåene har blitt målt ved hjelp av et apparat designet av Dr. Popp m.fl., kalt et biofoton-meter. En av Popp’s store oppdagelser er at store deler av biofotonene hovedsakelig utstråles fra DNA-molekylet, i tillegg til RNA og andre makromolekyler. Ettersom DNA er geometrisk formet som en hul resonator, kan det lagre biologisk lys på en effektiv måte.

Det er generelt antatt i fagmiljøet at biofotoner formidler celleregulerende- og metaboliske prosesser både inni og mellom cellene i kroppen. Ved å øke nivået av biofotoner antar forskerene også at organismen vil fungere mer effektivt ved forbedret cellulær kommunikasjon. En som spiser levende (ukokt) og vill mat har gjennomsnittlig 83 ganger flere biofotoner enn en person som har et hovedsakelig “junkfood” kosthold.

Dr. Popp’s forskning indikerer at toksiner forstyrrer organismen ved å absorbere og endre biofotonenes bølgelengder. Han oppdaget at kreftfremkallende stoffer (karsinogener) absorberer og endrer en helt spesifikk bølgelengde av biofotoner (380 nanometer).

Biofotoner fra mat

Dr. Popp brukte biofoton-meteret sitt til å måle biofotonnivået i mat, og kom frem til følgende konklusjoner: 

1. Viltvoksende mat avgir mest biofotoner, med nivåer dobbelt så høye som kultivert økologisk mat.

2. Økologisk dyrket mat avgir fem ganger mer biofotoner enn konvensjonelt dyrket mat.

3. Kokt og bestrålt mat avgir omtrent ingen målbar biofoton energi.

Denne forskningen antyder at økt inntak av økologisk og viltvoksende mat kan øke kroppens biofotonnivåer og dermed forbedre den celulære kommunikasjonen. Vitaminpiller har tilnærmet null biofotoner.

 

Biofotoner fra mennesker

Prof. Fritz Albert Popp målte biofotonnivåene fra mennesker med ulike kosthold og alder.

Resultatene hans var som følger:

Junk food – 1000 units

Økologisk kokt mat – 20,000 units

Nyfødt baby – 40,000 units

Levende mat – 83,000 units

Fasting med ville urter – 118,000 units

 

Biofotoner har andre interessante egenskaper:

1. Nivåene øker i løpet av dødsprosessen, og reduseres til null ved døden

2. De har en høy grad av koherens (orden), og kalles “biologisk laserlys”

3. Dette biologiske laserlyset er i stand til å generere og opprettholde orden, og formidle biologisk informasjon mellom celler, organsystemer og omverdenen

4. Kreftceller har vist seg å avgi et annet spektrum av biofotoner enn normale friske celler

5. Forsøkskaniner som praksierte spesielle pusteøvelser klarte å øke sitt biofotonnivå med 100%.

Kommentarer

kommentarer